Ung far, står i dilemma mellom kjæreste/barn og jobb.

Gutt, 20

hei jeg er en ung far, med et yrke som krever at jeg er mye borte som nå bynner å gå utover familie livet, skulle ønske det var så enkelt som å bare å slutte, men d e slekt/bestevenner jeg jobber med og har delt store deler av livet mitt med dem og fortalt om alt d gode og vonde jeg har gjort, føler på en måte at di vet for mye om meg og at d kan bli brukt mot meg og ar jeg ødelegger vennskap visst jeg slutter, viss jeg ikke slutter vil forholdet mitt til kjæresten og ungen også forsvinne, tror også jeg er full av adhd så har baksnakket alle og snakker for mye til alle om alt, så kjærringa trur jeg hater di på jobb og di på jobb tror at kjærringa er vanskeligstillt så er det egentli bare jeg som prøver å kontrollere dette kaoset uten å knekke sammen, vet ikke hvor jeg skal gå hærifra, har klagd på jobben siden jeg begynte men hver gang jeg tenker på å slutte får jeg vondt i meg, d er en del av livet mitt jeg ikke er helt klar å gi slipp på, men bedre enn å miste samboer og ungr, hjelp

Hei!

Situasjonen du beskriver høres skikkelig vanskelig ut. Det høres ut som du bærer mye alene, i det du skriver at du holder på å knekke sammen av alt kaoset du prøver å kontrollere. Jeg blir bekymra for deg, for om du presses fra begge kanter uten noen som ser deg og dine ønsker?

Først vil jeg si litt om det jeg leser i spørsmålet ditt: Dilemmaet du står i virker litt sort/hvitt og at det er enten jobb eller familie. Nå kjenner jeg ikke situasjonen din godt. Men jeg blir nysgjerrig på om det faktisk er sånn at du må velge mellom kjæreste/barn på den ene siden og jobb på den andre? Er det noen som presser deg til det, eller er det mest du som kjenner på dette? For det høres ut som du egentlig vil beholde begge deler!

Jeg tenker det finnes muligheter for å kunne ha både jobben og familien, dersom du finner måter å balansere det på. Har du en leder på jobb så ville jeg snakket med den lederen. Jeg ville forklart dilemmaet og alt du tenker og føler på. Det er viktig å være ærlig, selv om det er sårbare tema. En leder har ansvar for å legge til rette så du kan klare å både jobbe, og å ha familie. Kan du få litt andre oppgaver, så du ikke behøver å være så mye borte? Kan du jobbe på litt andre tider? Andre ting som kunne gitt deg litt mer ro med kjæresten og barnet ditt? Familien trenger jo også at du har en inntekt.

Og jeg kan virkelig forstå at du ønsker å ha den jobben! Det virker ikke som bare en vanlig jobb for deg, den er på en måte vevd sammen med familie og vennskapsforhold som du har. Da kan jeg se for meg at det å slutte blir som å miste tilhørighet og miste noen som kjenner deg skikkelig godt. Da er det ikke rart du har kvaler og at valget du står i er vanskelig.

Jeg er enig i at barnet ditt og kjæresten er aller viktigst å jobbe for å beholde. Samtidig synes du fortjener å kunne ha begge deler i livet ditt.

Noen flere tips til deg for tiden fremover:

Ikke ta store avgjørelser nå. Du trenger ikke bestemme deg for jobb eller ikke jobb i dag. Vent til du har snakket åpent med lederen din. Og snakk gjerne også med andre, mer nøytrale personer. Enten et annet familiemedlem eller en venn som er litt på utsiden av dette og som støtter deg. Eller en fagperson, f.eks på helsestasjonen, hos fastlegen, eller ved et familievernkontor. Slike steder er gratis å få hjelp fra, og de er der for akkurat slike temaer som du nå står i. Det er lettere å ta gode avgjørelser når man har fått luftet det litt med en litt mer nøytral person, som samtidig kjenner litt mer av situasjonen din enn hva jeg gjør her. I tillegg er de jeg foreslår helsepersonell som kan se nærmere på dette med ADHD sammen med deg og hvorvidt du skal ta en utredning.
Skjerm deg litt fra prat. Prøv å ikke ta opp jobbproblemer med kjæresten din og heller ikke privatliv med kollegene dine. Det gir hodet ditt litt fri fra å holde styr på hvem som vet hva. Snakk som sagt heller med noen litt utenfor, om slike tema.
Finn et lite pusterom hver dag, der du ikke krever noe av deg selv men bare er. Det kan være å gå en kort tur med barnet ditt i vogna, høre på musikk, ta en lang dusj, gjøre en kort pusteøvelse, eller noe helt annet. Noe som bare er ditt. Det kan vare i alt fra 10 minutter og ut over.
Prøv å sove nok, hvis du kan. Jeg vet ikke om du strever med søvn, mange småbarnsforeldre gjør jo det? Men søvnmangel gjør alt kaos verre og det gjør det vanskeligere å tenke klart.
Jeg vil i tillegg gi deg cred for å klare å sette ord på situasjonen din! Jeg håper du kan gi det til deg selv og. Det du skriver om her, er komplisert og vanskelig. Du søker hjelp i stedet for å la det bare fortsette og bli større. Det er bra gjort!

Beklager for at svaret mitt ble litt langt. Jeg håper det gikk bra å lese deg igjennom. Jeg legger ved noen flere tekster under svaret mitt her. Les gjerne dem og, så får du flere tips til hva du kan gjøre for å finne ut av situasjonen videre. Skriv gjerne til oss igjen og.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 4.7.2026