Mormor døde for 2 år siden. Jeg gråter ofte hvis hun blir snakket om.

Kjære jente 15 år,

Så utrolig leit å høre at du har mistet mormor som du var så glad i. Sorg går i faser og vil være sterkere og svakere på ulike tidspunkt.

Dødsfall i nær familie kan gi en følelse av tomhet og utmattelse. Du er i sorg, og sorgen endrer seg over tid. Det er ikke unormalt at du blir lei deg når hun var en så viktig person for deg. Mormoren din var heldig som hadde deg som var så glad i henne i livet sitt.

Du skriver at du har hatt et panikkanfall etter å ha sett et bilde av henne. Det må ha vært fryktelig skremmende. Nå vet ikke jeg om du har hatt panikkanfall før, men det er viktig at du vet at det ikke er noe farlig! Det kan være ekstremt ubehagelig, men ikke farlig.

Det første jeg tenker er at du kanskje kan få litt bedre inni deg om du rett og slett lar deg selv få lov til å være både lei deg, sint og fortvilet, istedenfor å tenke at du ikke bør ha slike følelser? Det kan være veldig frigjørende å la seg selv føle på det en føler, og ikke hele tiden prøve å endre på det.

Videre tenker jeg at det kan være godt for deg å fortelle foreldrene dine at du har vanskelige tanker og følelser knyttet til dødsfallet og hvordan dette preger deg den dag i dag. Det er viktig at de vet, slik at de kan være en god støtte for deg.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om det, kan du snakke med en annen voksen du er trygg på. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på en helsestasjon for ungdom. De har god kompetanse og erfaring i å snakke om følelser og ting som ungdommer strever med.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Så ikke blir fortvilet selv om du er nedfor nå! Prøv å gjøre ting og aktiviteter du vanligvis er glad i, og forsøk å ha en god struktur på hverdagen din ved å sove nok timer og å få i deg nok næring. Dette er psykologisk førstehjelp for at du skal få det bedre.

Jeg legger ved et noen artikler som kan være nyttige for deg å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no