Føler jeg sørger alene nå

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den sorgen du fortsatt kjenner på etter tapet av mormoren din.

Alle opplever tap forskjellig, alt fra å nesten ikke kjenne sorg til å kjenne sorg og savn i flere år. Det er ikke en riktig oppskrift på sorg.

Selv om det har gått mange år, så sørger du mer enn noen gang og nå føles det ensomt, siden alle andre har gått videre. Det er veldig forståelig.

Selv om det er vondt å sørge så lenge, så er ikke følelser farlige. Det er alt det vi gjør for å unngå vonde følelser som skaper trøbbel for oss.

Alle følelser er her for å signalisere noe. Savn sier noe om kjærlighet. Tenk så utrolig fint at du og mormoren din hadde så fint vennskap. Er det mulig å se på bilder og kjenne takknemlighet for det dere hadde?

Mange av følelsene vi er utstyrt med gjør vondt, og vi kaller dem negative følelser. Men når vi tar de negative følelsene på alvor, så virker de positivt for oss. Vi trenger smertesignalet for å vite at vi skal trekke hånda unna flammen. Frykt for å vite at vi skal unngå å hoppe fra en farlig høyde. Sinne for å sette grenser for oss selv. Og alle de GODE følelsene da! Jo, de har vi jo for at vi skal vite hva vi bør ha mer av i livet.

Kanskje hun følger med deg på et vis og beskytter deg? Det er noe fint i det. Prøv heller å ta frem bildet av henne og snakk med henne, fortell henne alt som har skjedd i livet ditt, at du savner henne og er takknemlig for den tiden dere fikk sammen. Da vil den vonde sorgen etterhvert ikke bli så tung å bære.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan takle sorg?

Trenger du noen å snakke med?