Har det vanskelig hjemme, holder på å bryte sammen, vil flytte ut.

Jente, 17

Hei! Siden søskenet min flyttet ut for to år siden har jeg hatt det ganske vanskelig hjemme. Det første året kranglet jeg med moren min om alt mulig daglig. Hun liker meg ikke og har sagt ting som har ødelagt meg litt. Faren min er 70, tunghørt og viser tegn på demens. Han har aldri vært en så veldig god far for meg, men de siste årene har han blitt mye værre. Han husker ingenting, hører nesten ikke hva jeg sier og skjønner ikke kontekster noe som har gjort meg veldig lei meg. På grunn av alt dette har jeg bygget opp et sterkt hat mot begge to. Jeg klarer ikke å være med dem, gruer meg til å komme hjem fordi de er der og snakker så vidt med dem. Det gjør at jeg er ganske avvisende og sur, noe som gjør forholdet enda værre. Jeg og min mor har vært til familieterapeut, men synes ikke det hjelper for hun tar ikke noe skyld selv. Jeg klarer ikke mer. Holder på å bryte sammen. Jeg blir kvalm av å tenke på at jeg skal bo med dem et helt år til. Vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei!

Situasjonen med foreldrene dine høres skikkelig fortvilende ut! Det er ikke rart i det hele tatt at den gjør deg lei deg og at du føler du er på vei til å bryte sammen. Du skriver at du også kan kjenne på hat. Det er forståelig, det blir en slags fortvilelse over å ikke ha foreldre som er der for deg slik du trenger dem. Jeg kan tenke meg at du hater situasjonen du er i med foreldrene dine, mer enn at du hater dem som personer?

Uansett hva du føler på, så er det nok ikke så dumt å undersøke muligheter for å flytte vekk. Noen ganger kan man faktisk få et bedre forhold til foreldrene sine om man får litt avstand. Ikke alt vil kunne gjøres noe med så klart, det at din pappa eldes og er på vei til å bli dement blir jo ikke nødvendigvis noe bedre om du flytter. Men da får du flere pauser fra både han og fra kranglingen med mamma. Da blir det nok lettere takle dem og å få noen gode stunder, når du først er med dem. Det er noe annet å komme hjem på besøk fremfor å bo oppå hverandre i hverdagen.

Samtidig er det ikke lett å flytte ut før man har blitt 18 år! For frem til det er det jo foreldrene dine som har ansvar for deg. Men når ting er skikkelig vanskelig hjemme så er det verdt å sjekke noen muligheter:

Om man ikke flytter permanent så kan små avbrekk hjelpe. Kan du f.eks bo litt hos søskenet ditt som allerede har flyttet ut? Eller kan du bo hos familiemedlemmer eller andre du kjenner som er nære? Mange ganger kan man lage gode ordninger der man f.eks sover hos andre noen dager i uken.
Om ikke du kan bo hos familiemedlemmer eller andre i nettverket ditt, så dra gjerne uansett mer på besøk til dem. Det er godt å litt oftere være sammen med andre enn foreldrene sine, når man er i en situasjon som din.
Et alternativ er å sjekke ut muligheter for støtte til hybel, internat eller kollektiv der man kan bo alene. Det kan du få fra Lånekassen dersom du kan dokumentere vanskelige familieforhold/sosiale årsaker som gjør at du ikke lenger kan bo hjemme. Din hjemmesituasjon vil kunne kvalifisere til dette, slik du beskriver den her. Hvis dette blir aktuelt, så hør om f.eks helsesykepleier, rådgiver eller miljøarbeider på skolen din kan hjelpe deg videre i den prosessen, og lage dokumentasjon til Lånekassen.
Om du ender med å flytte til enten hybel, kollektiv eller til noen i nettverket ditt nå før du fyller 18 år så må foreldrene dine være enige og godkjenne det. Og de må fortsatt hjelpe deg økonomisk og på andre måter som du trenger. For det er de som fortsatt har omsorgen og ansvaret for deg, det er lovpålagt og står i Barneloven.
Selv om du ikke helt er 18 år ennå, så nærmer du deg jo. Hvis ikke noen av de alternativene over her blir mulige, så kan du likevel allerede nå ta kontakt med NAV og be om råd til hvordan du kan få tak i egen bolig, få på plass økonomi eller få annen oppfølging, den dagen du blir 18 år. Det kan hjelpe litt å bare starte en prosess. Det varierer hva hver NAV i hver kommune kan tilby men det er verdt å undersøke. Det kan noen ganger bare føles godt å ha satt i gang en prosess selv om man må vente litt før man kan flytte.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Hvis du får det skikkelig vanskelig hjemme og alt bare raser, så husk at det finnes hjelp å få der og da. Sjekk i så fall ut tekstene jeg har lagt ved under her, de har mange tips til steder du kan ta kontakt om du kjenner det bare ikke går lenger.

Alt godt til deg. Håper det løser seg snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 28.7.2026