Jeg blir livredd for å være i stand til å drepe osv når jeg ser nyheter o.l

Hei, jente på 18 år!

Takk for spørsmålet ditt.

For å svare klart og tydelig: NEI, det er ikke noe galt med deg. Dette som du spør om er det faktisk veldig mange som spør om (innholdet i tankene kan selvsagt være litt forskjellig). Men det høres ut som det er slitsomt for deg - og sånn sett så kjennes det nok ut som det er noe "galt". 

Mange blir skremt av tankene sine og det høres det ut som om du også gjør nå. Det er jo ikke det at du har gjort en handling som skremmer deg - det er tanken på at du kunne gjort en handling som skremmer deg. Mange som forteller om tanker som skremmer dem vil typisk fortelle om tanker som er plagsomme og påtrengende og kanskje har et ganske fælt innhold slik som du forteller om. Det er typisk å være redd for å drepe, gjøre overgrep, være pedofil eller andre ting med dramatisk utfall: f.eks at man skal kjøre inn i fjellveggen når man kjører bil eller kaste en baby utenfor verandaen eller noe annet forferdelig.

Sannheten er at alle mennesker i større eller mindre grad har både rare og skremmende tanker som kommer og går. Forskjellen er hvordan vi reagerer på dem. Jeg kan skildre to personer her som forholder seg ulikt til tankene sine.

Person 1:  "herregud, det må være noe galt med meg som tenker slike tanker" (det høres ut som du har det sånn nå).

Person 2: "herregud, for en merkelig tanke - men den har jo ingenting med virkeligheten å gjøre".

Her ser du at de to måtene å forholde seg til tanker på vil ha et veldig forskjellig utfall. Person nummer 1 vil typisk bli redd/urolig mens person nummer 2 ikke vil bry seg eller f.eks synes det hele er litt morsomt/interessant.

Så jeg råder deg til å forsøke å se tankene dine utenfra: tanker er bare tanker og vi mennesker får både rare og skremmende tanker. Vi har en hjerne som holder på sånn hele dagen. Det som er typisk, og som kanskje har skjedd med deg, er at tanker vi forsøker å skyve bort (fordi de er ekle, skremmende, påtrengende osv.) kommer hyppigere og sterkere tilbake fordi vi bruker så mye energi/oppmerksomhet på å få dem vekk. Dette vil ikke fungere. Så jeg råder deg til å bare la tankene dine komme men se dem litt utenfra som person nummer 2 som jeg skildret ovenfor. 

Her legger jeg ved en link til en artikkel med flere råd om hvordan å forholde seg til slitsomme tanker: 

Dersom du kjenner at du ikke klarer å snu dette og tankene ødelegger betydelig for deg i hverdagen vil jeg anbefale deg å snakke med noen om dette. Det kan være helsesykepleier, fastlege eller helsestasjon for ungdom.

Ønsker deg alt godt og lykke til :) 

Med vennlig hilsen psykologen