Spørsmål og svar

Jeg tror jeg er deprimert, men klarer ikke innrømme det for meg selv.

Jente, 17

Jeg tror jeg er deprimert, men klarer ikke innrømme det for meg selv. Jeg har lenge gått rundt og bært på en god del vonde følelser. Følelser som å ikke være god nok, tristhet, demotivasjon og rett og slett at alt og alle hadde hatt det mye bedre uten meg. Dette er følelser jeg ikke greier å forklare hvor kommer fra, men som er med meg hver dag. Jeg har også i det siste isolert meg selv ekstremt mye fra vennene mine. Jeg velger å sitte hjemme, fordi jeg føler meg "tom" når jeg er med dem. Jeg har mistet mye av matlysten min i det siste, og har uten tvil blitt mer sensitiv og gråter ganske lett. Jeg har heller ikke noen å snakke om disse følelsene med, og jeg tør heller ikke ettersom jeg er redd for å bli stemplet som "ustabil" eller at personen jeg forteller det til vil tenke rart om meg. Føler at nå til dags er "alle deprimert" og at flere "velger" å være det for oppmerksomhetens skyld. Jeg skulle egentlig ønske at depresjon var et valg, for da hadde jeg valgt å holde meg langt unna.

Svar

Hei jente 17 år

Så fint at du skriver inn her til ung.no når du har det sånn som du har det nå. 

Du virker fortvilet og har det vondt. Jeg forstår det slik at du ønsker hjelp, men du vet ikke helt hvem du skal snakke med. Jeg skal forsøke å hjelpe deg litt på vei. 

Du beskriver depressive symptomer som har pågått over tid, og jeg tenker det vil være veldig godt for deg å ha noen å snakke med om hvordan du har det. Vit at det finnes god hjelp å få når en føler seg trist, lei og er fortvilet.

Jeg vil anbefale deg å gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere forstå mer av de vonde tankene og følelsene som du kjenner så sterkt på. Helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom vil ta deg på alvor og hjelpe deg. De kjenner til mange fine hjelpeteknikker som jeg tror du kan ha god nytte av nå, og de vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Min erfaring viser til at det ingen som ønsker å være deprimert eller later som de er det. Mange kan bruke ordet deprimert/deppa ganske hyppig, uten at det er det samme som å være klinisk deprimert. Det å være deprimert over tid er noe annet, og det går som regel utover fungering på skole og fritid, og en er veldig redusert og preget og har det ordentlig vondt inni seg. 

Om du er deprimert, det kan ikke vi her i ung.no svare på. Hovedgrunnen til det er at vi ikke kjenner deg eller din historie. Det må mer kartlegging til for å uttale seg mer konkret hva dette kan være for noe. Helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom kan hjelpe deg med tydeligere svar. Men ut fra hva du beskriver, så tenker jeg at du ikke har det bra og at du trenger hjelp til å forstå mer av hva dette kan være og du bør få hjelp til å få det bedre!

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. De bør vite noe om hvordan du har det, så de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg nå og gi deg støtte, trygghet og masse kjærlighet. Det tenker jeg at du trenger!

Du kan alltids ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg og hjelper deg gjerne!

Jeg legger ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 20.10.2019

Oppdatert: 20.10.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål