Jeg overspiser og selvskader, overreagerer jeg?

Jente, 13

Hei. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal rette opp livet mitt etter alt det dumme jeg har gjort og havnet oppi. Det har seg sånn at alt i livet mitt bare snudde seg på hodet etter at jeg ble rundt 9-10 år gammel. Jeg fikk kommentarer på vekten min og utseende mitt, som førte til en slags spiseforstyrrelse. Jeg fikk et anstrengt forhold til mat, og sultet meg selv en periode. Alt snudde og jeg begynte jeg å overspise i utrolige mengder. Jeg kan på en dårlig dag spise opptil 5000 kcal uten å klare å kontrollere meg selv. Jeg gråter vanligvis i et par timer om kvelden etter en sånn dag.. Jeg tror jeg kanskje er deprimert og har angst også. Når jeg føler at et angstanfall kommer selvskader jeg til jeg føler meg bedre og kan puste avslappet ut. Det er vanskelig å gjemme hele høyre låret mitt som er fullt av arr og sår. Personligheten min har bare endret seg totalt de siste ukene. Jeg er så sur, sint og irritabel. Hva skal jeg gjøre? Trenger jeg hjelp eller overreagerer jeg bare?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å høre at du har det så vanskelig. Dette er ikke å overreagere og jeg anbefaler deg sterkt å søke hjelp. Det er ikke meningen at man skal være alene om å ha det slik.

Det er mange ungdommer som opplever å ha det på liknende måter som deg, mange strever med angst eller andre vonde følelser og mange forsøker å lindre smerten med mat eller selvskading. Ungdomsårene er også en tid hvor følelser kan bli kaotiske, og om man har det vanskelig fra før kan det bli ekstra utfordrende å kommme i puberteten. Du trenger hjelp til å håndtere følelsene dine på nye måter slik at du ikke får det så vondt inni deg og slik at du ikke havner i mønstre som er negative for helsen din.

Om du synes det er vanskelig å be om hjelp fra foreldrene dine kan du gå til helsesykepleier på skolen. Helsesykepleiere er vant med å snakke med barn og unge som strever og de kan gjøre vurderinger av hvilken støtte som er nødvendig videre.

Om det er vanskelig å fortelle kan du vise det som er skrevet i spørsmålet og svaret her på ung.

Jeg legger ved artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 22.10.2019

Oppdatert: 22.10.2019