Hvordan slutter jeg å være nervøs/redd for nye ting? Gruer meg

Hei, gutt på 19 år!

Takk for spørsmålet ditt. 

Du er nok ikke alene om å synes at overgangen fra man har vært ungdom til å bli ung voksen og skal klare "alt selv" kan være vanskelig og også skremmende. 

Det høres ikke ut som du har så mye erfaring med å reise alene og da har du ikke så mange "knagger" å henge det å reise på (for eksempel: "det gikk jo bra sist gang jeg var der" osv). Det hele føles kanskje litt uoversiktlig og nytt.

Når det gjelder det å være nervøs/redd/ha angst for å teste ut ting som man vet egentlig ikke er farlig så er det slik at man må eksponere seg for det man er redd for (altså utsette seg for det) for å få nye erfaringer om at man faktisk får det til. Det er vel dette som må skje for deg nå. Du skal reise til Oslo og da blir det bare rett og slett å hoppe i det. Dersom du har veldig mye angst for dette kan det hende at du ser for deg ulike scenarioer for hva du er redd for skal skje. Du kan utforske disse tankene dine ved å spørre deg selv: "hva er egentlig det verste som kan skje?". Så kan du følge den tankerekken så langt den går. For eksempel kan det begynne med noe sånt som "Hva om jeg ikke finner fram" - Javel, da spør jeg om veien. "Hva om jeg ikke klarer å tenke på noe annet enn at jeg vil hjem" - Javel, da får jeg ta en telefon hjem og så gå tilbake til det jeg holdt på med. "Hva om jeg.." og så videre. Som regel så er det kanskje ikke så lett å finne ut hva man egentlig er redd for - og kanskje finner man ut at det faktisk ikke er noe spesielt å frykte når man følger tankerekkene sine helt ut på denne måten.

Samtidig så tenker jeg det at ofte når man er engstelig eller gruer seg for noe så vil man egentlig være redd for tankene sine. Altså at man ser for seg noe i tankene (hvor fælt og vanskelig det kan bli) og så blir man redd basert på tankene. Dette tror jeg at alle mennesker kan kjenne seg igjen i. Vi har nok alle gruet oss voldsomt til noe, det kan være en eksamen eller prøve, det å møte noen nye mennesker, det å gå på jobbintervju, det å reise på nye steder (som deg) og så videre. Men husk at tankene er jo bare tanker! Selv om du har tenkt at det kommer til å skje noe som er vanskelig eller galt så betyr ikke det at det trenger å skje i det hele tatt. Husk at tanker og spesielt katastrofetanker ("det verste som kan skje") har ingen begrensninger - mens virkeligheten har begrensninger. Ingenting av det du har tenkt på trenger å skje og det kan hende du får deg en overraskelse og får det mye gøyere enn du trodde.

Så jeg råder deg bare til å hoppe ut i det. Dersom du kjenner at du har det veldig vanskelig rundt det at du skal reise kan det være lurt å snakke med noen om det. Det kan være lurt å si fra til noen i familien eller kanskje noen av dem du skal på tur med - ofte kan det være en lettelse at noen vet. Du trenger jo ikke si så mange detaljer dersom du synes det er flaut eller dumt (jeg vet ikke hvordan forhold du har til de du reiser med) - men du kan jo si at du synes det er uvant og kan grue deg litt pga det. Det er også mulig å snakke med noen profesjonelle dersom du kjenner behov for det - da kan du snakke med helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen (dersom du går på skole). 

Ønsker deg alt godt og håper det blir en fin tur!

Med vennlig hilsen psykologen