Jeg har begynt å slite med depresjon og angst.

Jente, 13

Hei. Jeg har skrevet til dere før om det at jeg liker å slå meg selv til jeg blir rød og får sår. Det er noe jeg nå har stoppet med, men jeg har heller begynt å kutte opp armen min med en veldig liten, spiss hobby-kniv som jeg har. Jeg har også begynt å slite med depresjon og angst. Jeg er ekstremt redd for mørket og natten generelt, og tør så vidt å bevege på meg. Jeg forestiller meg skygger og personer. Med depresjon har jeg egentlig bare begynt å bli veldig deppa. Jeg gråter mye og blir ofte lei meg uten grunn, liker å skade meg selv, hater meg selv egentlig veldig sterkt og har kroppspress på høyt nivå og en del mer. Selv med angsten så forestiller jeg meg noen som skal komme å drepe meg, men nå har jeg startet å tenke at det egentlig ikke er så farlig at jeg dør. Jeg har tatt over 3 forskjellige quizer om depresjon og jeg har fått samme svar på alle. At jeg er severe depressed? Jeg tør ikke å si til foreldrene at jeg føler meg slikt, og gjør alt kuttingen osv i hemmelighet.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år

Det høres veldig vanskelig ut for deg og jeg blir bekymret for deg.

Du strever og har gjort det over tid. Jeg forstår at du forsøker å jobbe med dette selv, men ut fra beskrivelsen din så har slag flyttet seg over til kutting parallelt med at du har utviklet angst - og depresjonssymptomer. Det er alvorlig.

Det er viktig at du nå søker hjelp. For sånn som du har det, sånn skal du ikke ha det. Du har selv tatt flere tester som viser at du strever alvorlig med depressive symptomer. Det må du ta på alvor! Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv.

Det finnes mange gode hjelpeteknikker for problematikken som du beskriver, så nøl ikke med å ta kontakt med enten helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby deg støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for å forstå strevet ditt og finne ut av hva du trenger nå. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Jeg forstår at du engster deg for å snakke med foreldrene dine, men jeg vil oppfordre deg til å gjøre nettopp det. De bør vite at du har det så vondt og vanskelig nå, så de kan være gode omsorgspersoner for deg og gi deg støtte, godhet og masse kjærlighet. Det trenger du! Se også her

Du kan alltids ringe Alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 14.1.2020

Oppdatert: 14.1.2020