Livet mitt er helt jævlig og jeg trenger hjelp!

Hei kjære deg!

Så fint at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du ikke har det bra og at du bære på mye helt alene! Det trenger du ikke!

Jeg syns du klarer veldig fint å si til oss hva du strever med. Kan du si til noen andre det du sier til oss? Foreldrene dine, en lærer, helsesykepleier eller noen andre?

Selvmordstanker er et symptom på at man har det vondt og ofte så betyr tankene at man vil at det som gjør vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Det er mange som har selvmordstanker så du er ikke alene om det! Det er ikke farlig å snakke om - selv om man kanskje tror det!

Hva kan du gjøre?

-Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Er det vanskelig å si det kan du vise svaret fra meg eller du kan skrive ned på et ark det som er vanskelig for deg!

-Det er bra at du har noen venner i parallellklassen. Da har du noen venner - og det er det ikke alle som har! Er det noen du ser for deg du kunne blitt kjent med i klassen? Noen ganger må man utfordre seg selv til å ta kontakt. Kanskje det er noe du kan snakke  med helsesykepleier om?

-Jeg vil også råde deg til å ikke gjøre self reading når du har det så vanskelig. Noen ganger trenger man noen rundt seg for å forstå tanker og følelser og det kan bli mye usikkerhet å bære på dette alene.

- Jeg vil oppfordre deg til å prate med foreldrene dine om hvordan du har det. De forstår ofte mer enn man tror og de vil ofte hjelpe når noe er vanskelig!

- Dersom du får det veldig vanskelig og trenger noen å snakke med kan du ringe Alarmtelefonen på tlf 116 111.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg.

God klem til deg!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier