Har så angst over livet, strever med tankene mine. Hva gjør jeg?

Hei, gutt på 20 år!

Takk for spørsmålet ditt. Det høres strevsomt ut å være plaget med tankene sine på denne måten.

Det er egentlig mulig å ha angst for det meste. Dette som du beskriver kan kanskje passe inn i kategorien for "eksistensiell angst" - at det er deler ved det å være menneske/leve/eksistere som skremmer deg. Dette er absolutt ikke uvanlig og jeg tror nok at de fleste mennesker vil kjenne på noe som er relatert til dette i løpet av livet. Det handler gjerne om "de store ting" som vi ikke får svar på som handler om livet, døden, meningen med livet og så videre. Så det er veldig mellommenneskelig og helt normalt å tenke litt "rare" og "skremmende" tanker innimellom. Men slik som det er nå så høres det ut som at dine tanker skremmer deg.

Husk at en tanke bare er en tanke. Selv om du tenker at "tenk om alle forsvinner" så vet jo du selv (som du skriver) at det ikke skjer. Du kan forsøke å ha en litt annen holdning til tankene dine dersom du klarer. En øvelse er å forsøke å se tankene "utenfra". Når man får en tanke som skremmer kan man forsøke å se den litt utenfra og si til seg selv at "der kom den tanken igjen, den er jo litt rar men trenger ikke ha noe med virkeligheten å gjøre". F.eks. Du kan få flere råd til hvordan å forholde deg til slitsomme tanker her. 

Jeg tenker at dette ikke har noe med ensomhet å gjøre men at det er tankene som skremmer deg og dette gir angst/ubehag. Dersom du kjenner at dette går veldig utover hverdagen din så er det nok lurt å be om hjelp/snakke med noen om det. Det finnes masse god hjelp å få for tema som angst, uvirkelighetsfølelse, vanskelige tanker. Dersom du ønsker det så er det lurt å starte med å gå til helsestasjon for ungdom eller fastlege. For mange så hjelper det å bare få satt ord på hva man tenker og dele det med noen. Du kan få råd videre om du bør få henvisning videre eller om det er noe annet som kan tilbys.

Ellers så er det lurt å ta vare på seg selv så godt man kan. Ikke bare sitte inne med tankene og uroen. Forsøk å gjøre ting som er bra for deg: være med dem du bryr deg om, holde på med hobbyer/interesser, få nok søvn og mat og også fysisk aktivitet. Dette gir god "buffer" for psykisk strev og vansker. 

Ønsker deg alt godt og masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen