Jeg føler meg som støttekontakt for min tidligere klassekamerat

Gutt, 19

Min gamle klassekamerat som jeg har begynt å trene med meg, jeg føler på et stort press og ansvar om å la han få være med meg å trene fordi jeg vet at han har slitt mye med mobbing og utestening opp gjennom livet men tingen er at han er veldig slitsom å være med og treningsøktene mine blir veldig dårlige fordi han trenger hjelp til alt. Føler meg nesten som en personlig trener og støtte kontakt for denne personen fordi han ikke har så mange venner, jeg vet rett og slett bare ikke hvordan jeg kan få sagt til han at jeg ikke kan trene med han og/eller henge med han lengre. Han er som en lillebror som mamma har tvunget meg til å ta med på sosiale sammenkomster dersom jeg tar han med når jeg henger med venner. Jeg føler meg dårlig fordi jeg tenker sånn om han og jeg vil absolut ikke såre følelsene hans så jeg trenger råd til hvordan jeg kan gå frem med dette til han. Jeg elsker å trene men nå som han er med ødelegger han min elsk for det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så raus du er som tar med deg din tidligere klassekamerat på ting! Du vet at han har gått gjennom mange vanskelige og vonde ting, og du vil at han skal ha det bedre.

Jeg forstår at det kan være slitsomt og frustrerende å hele tiden skulle tenke på at du må ta med denne gutten på alt. Men det er ingen som har sagt at du skal det? Det er du som legger press og ansvar på deg selv.

Det er viktig at du setter grenser for deg selv. Du skal også ha det bra og få gjøre de tingene du vil. Det er mange muligheter for både å sette grenser for deg selv, og samtidig være en raus kompis.

Prøv og legge ned kravene til deg selv og hva du skal klare. Hvis du trener 4 ganger i uka kan du kanskje ta med deg han på 1 økt? Du trenger ikke si rett ut til han at han ikke kan være med, men bare si at det ikke passer. Du kan også si at du ønsker å trene alene fordi du føler at du får trent bedre da.

Denne gutten har opplevd mye vondt, slik jeg forstår det. Det kan være en hjelp for både han og deg, om han får snakket med noen om alt han har opplevd. Det kan være med på å gi han mer selvtillit og selvsikkerhet. Det igjen kan gjøre at han etter hvert klarer å gjøre ting uten deg.

Kanskje du kan si noe til han om at du tenker han kunne ha godt av å snakke med noen? For eksempel kan han snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom der dere bor. Vonde opplevelser kan kjennes lettere å bære når man har satt og på dem og delt dem med noen.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.3.2020

Oppdatert: 2.3.2020