Jeg er så alene og jeg greier ikke hjelpe meg selv....

Hei kjære deg!

Takk for at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det veldig vanskelig  nå og at du får tanker om få slippe og ha det slik. Det er lov å bli lei!

Vi vet at selvmordstanker er et symptom på at man ikke har det bra og at man bærer på mye inni seg. Du har fått hjelp av psykolog men føler det ikke hjelper og at timene er for sjeldne.  Du har kanskje hatt forventninger med å få hjelp og så føles det kanskje enda verre ut nå og at du må vente lenge mellom timene.

Hold ut kjære deg! Du trenger ikke fikse alt helt alene. Det finnes hjelp å få og det finnes andre løsninger enn å dø.

Vi vet at selvmordstanker ofte handler om at man vil at det som gjør vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk ønsker å dø.

Det er noe i deg som vil leve. Du har mammaen din som du bryr deg om og som bryr seg om deg.

Hva kan du gjøre?

-Snakk med psykologen din om det du sier til oss. Forsøk og sett ord på det du strever med. Det er helt vanlig at man i starten av terapi føler seg dårligere. Dette fordi man oftest fokuserer på det som er vondt. Det blir bedre! Husk at de er der for å hjelpe. Det er ikke alltid andre forstår hvordan vi har det inni oss - det kan være derfor psykologen din ikke setter opp timer oftere. Si fra er mitt beste råd!

- Når man er deprimert så orker man ikke å gjøre så mye. Forsøk å snakk med moren din og gjør små oppgaver hver dag som du kan mestre. Forsøk og snakk om det du tenker på. Eller skriv det ned i en bok.

- Det er ikke alltid så lett å setter ord på tanker og følelser. Når man ikke blir forstått eller får hjelp så kan man føle seg ekstra ensom.

- Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Du er god som gull. Ikke gi opp! Det blir bedre selv om det er vanskelig nå.

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier