Hvor går grensen mellom at en er lei og bør søke hjelp?
Jente, 14
jeg har sendt inn ganske mange spørsmål til dere i det siste halvåret, for d er så mye og det er aldri nok me 1000 ord, jeg lurer på hvor grensene mellom at jeg er litt lei og bør oppsøke lege, og har hatt vage selvmordstanker. tanken har gått forbi hjernen, men jeg tenker alltid at nå var jeg jo helt surrealistisk, det er jo ikke et alternativ en gang. jeg er egentlig en ganske energisk og åpen person, men føler at jeg bare er i veien, før ble jeg sett på som den som aldri holdt kjeft, og det gjorde litt vondt, så nå sier jeg nesten ingentinng, kan gå hele skoledager uten å si et ord utenfor undervisning. men det betyr bare at ingen legger merke til meg. jeg føler ikke jeg har en rolle for noen andre, og det er aldri noen som vil snakke eller være med meg spesifikt. jeg vet ikke om hvir terskelen for å ta kontakt med noe, men det jeg vet er at jeg ikke vil ha foreldre blandet inn, ble mobbet på barneskole de fikk vite d, d var bare ubehagelig at de visste det hjemme. ha med noen også
Svar
Hei jente 14 år.
Så flott at du bruker vår tjeneste, og jeg håper at du opplever at det er til hjelp for deg. Men jeg forstår at du er lei deg og har det vanskelig om du har alle disse vonde tankene om at du har en rolle for noen andre, at ingen legger merke til deg og vil være sammen med deg. Slike tanker er både urettferdige og unyttige og det er derfor bra at du ønsker råd om du bør snakke med noen.
For det nytter å snakke med noen når livet føles vanskelig og tankene en har gjør en trist og lei. Derfor er det ingen grense for når en bør snakke med noen, det er det bare du som kan avgjøre. Og slik du beskriver deg selv for tiden, er det viktig at du prater med noen. Om en lar slike vansker få utvikle seg, kan det forverres og ta mye lengre tid å ordne opp i, så snakk med noen.
Samtidig er det viktig å vite at det vanlig og normalt at livet går litt opp og ned og enkelte perioder av livet er ekstra utfordrende. Puberteten er en slik tid, der hormonene påvirker kroppen og humøret. Derfor er det, som sagt, lurt å snakke med noen, slik at en sammen kan finne ut hva en kan gjøre for å få det bedre.
Det viktigste er at du finner noen som du stoler på og føler deg trygg på. Jeg ser at du ikke ønsker å snakke med foreldrene dine, men jeg synes du skal forsøke å ta en prat med dem. Foreldre kan være gode til å gi trøst og oppmuntring og det tror jeg du trenger.
Jeg vil også anbefale deg å ta en prat med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom når skolen starter opp på nytt. Helsesykepleier snakker ofte med unge som har det slik du beskriver deg selv for tiden. Og kan sammen med deg finne ut hva som er den beste hjelpen for deg.
Det finnes også andre gode hjelpetjenester i denne artikkelen som du kan sjekke ut.
Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 15.3.2020
Oppdatert: 15.3.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


