Mamma kritiserer og snakker til meg som om jeg skulle være 6 år.

Hei

Så fint at du skriver til oss på Ung.no!

Jeg skjønner at dette er utfordrende! Det er vanskelig når moren din ikke anerkjenner din alder og forståelse, spesielt når du selv føler deg mer moden enn den måten hun behandler deg på.

Jeg tenker at du bør ta dette opp med mammaen din og snakke med henne. Fortelle at det sårer deg når hun ikke anerkjenner deg og kritiserer deg. Det er viktig å velge riktig tidspunkt. En dag dere har litt tid og ikke krangler. Gi gjerne konkrete eksempler på situasjoner der du følte deg undervurdert eller misforstått. Dette kan hjelpe henne å forstå din side av historien bedre.

Kom med forslag til hvordan dere sammen kan forbedre kommunikasjonen. Dette kan inkludere å være mer åpne for å lytte til hverandre og respektere hverandres perspektiver.

Husk at endringer tar tid, og det kan være nødvendig å være tålmodig mens dere begge tilpasser dere en ny måte å kommunisere på.

Men uansett hvordan ting blir mellom dere så mener jeg at du bør tenke på mamma sin oppførsel som mammas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om mamma kritiserer eller blir sur på deg.

Jeg har lagt ved en artikkel som kan være fin å lese om hvordan du kan gå frem for å forsøke å prate med mamma om hvordan du har det med henne hjemme om dagen.

Det kan også være fint å snakke med en annen voksen om dette enten du velger å snakke med læreren din eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. I artiklene jeg har lagt ved får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra.

Jeg ønsker deg lykke til, og en god jul!

Med vennlig hilsen helsesykepleier