Kjæresten min blir sur/deppa over at jeg tenker sånn.

Jente, 17

Hei:) jeg sliter en del psykisk, og kjæresten min vet om det. Jeg ville ikke åpne meg for han for jeg var redd det skulle bli for mye for han, men han har sagt lenge at han vil jeg skal åpne meg og stole på han. I går åpnet jeg meg ganske mye om følelsene mine og snakket med han om tankene mine, og vi kom inn på tema om selvskading og selvmordstanker. Etter jeg åpna meg om dette har han vært veldig fjern og oppfører seg helt annerledes. Jeg spurte han om hvorfor han ble sånn etter det og han svarte «jeg bare er litt sur/deppa over at du tenker sånn. Du må stoppe med det». Det her var akkurat grunnen til at jeg ikke ville åpne meg, siden det er et tungt tema og jeg ville ikke at han skulle vite om alle de vonde tankene. Hva gjør jeg nå? Jeg kan jo ikke ta det tilbake, og det virker ikke som han blir noe mindre sur med det første.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss her i ung.no.

Jeg synes det er leit for deg at du blir møtt på den måten av kjæresten din når du åpner deg opp og forsøker å fortelle litt om hvordan du har det inni deg. Jeg forstår at du blir skuffet og kanskje også ganske lei deg over reaksjonen hans. Det er jo ikke det du trenger, og kanskje ikke det du håpet på?

Jeg vil tro at kjæresten din synes det er vanskelig å snakke om følelser, og at han kanskje nå også føler seg hjelpesløs og ikke vet hva han skal si eller gjøre. Han vil du skal stoppe å tenke sånn, men sannheten er at det jo ikke er så lett bare å stoppe tankene og følelsene. De er jo der. Det tror jeg ikke han helt forstår.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke litt med han. Spør han hva han tenker om det du har snakket med ham om. Fortell han hva du kjenner på og fortell han også om at det er vanskelig med disse følelsene. Både å ha de og høre om andre som har det vanskelig. Du kan være tydelig på hva du trenger til han. Dersom du ønsker at han skal være til støtte ved "bare å være der", så fortell han det. Forsøk å være konkret på dine behov i møte med han. Det kan nok være lurt nå.

I tillegg vil jeg oppfordre deg til å snakke med de voksne rundt deg. De bør vite at du har det vondt. Du behøver ikke fortelle alt, men noe må du si slik at du kan få den hjelpen du trenger. Du skal ikke forsøke å håndtere dette helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Du kan gå til Helsestasjon for ungdom. De har åpent nå i sommerferien. Der kan du få tilbud om støttesamtaler over tid, og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. De kjenner flere gode hjelpeteknikker, som vil være til god nytte for deg nå.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 2.8.2021