Jeg vil dra andre steder og ha frihet, foreldrene mine forstår meg ikke.

Hei.

Du har vokst opp mye fortere enn du burde, forteller du. Da tenker jeg at du trenger ekstra trygghet og forståelse. Men nå får du egentlig det motsatte. Det er leit at foreldrene dine ikke er åpne for å lytte til deg om det du har på hjertet, sånn at dere sammen kunne utforsket mulighetene for at du flyttet vekk. Hvis de hadde klart å snakke med deg om dette kunne de hjulpet deg til at det ble en trygg og fin prosess, fremfor at det blir som nå - du blir lei deg og kanskje sint på dem, og trekker deg heller vekk fra dem. Det gjør situasjonen bare verre.

Det er likevel typisk at foreldre gjør som dine. De kommer for fort med sine egne meninger og løsninger uten å sjekke om det passer med det ungdommen deres trenger. Jeg tror foreldre holder på slik fordi de egentlig vil det beste for ungdommen sin og da tenker de at det beste for ungdommen, er det de som voksne syns er best. Foreldre tror de at de må komme med regler og forslag for å være gode foreldre. Men det stemmer jo ikke! Det er dine beskrivelser et veldig godt bevis på. De stoler ikke på vurderingsevnen din, forteller du, og lar deg ikke slippe mer fri, enda det er det du trenger. Når du er så stor som 16 år bør foreldrene dine legge stor vekt på det du mener, før de tar avgjørelser for deg. Dette står det til og med om i en lov som heter Barneloven.

Du skriver at du har prøvd å forklare foreldrene dine hvordan ting er for deg i 2 år. Da skjønner jeg at dere har hatt mange samtaler, og kanskje mange krangler? Det er jo også vanskelig å høre på hverandre når man allerede er irritert eller midt i en krangel. Jeg tenkte på hvordan du kan få formidlet dine tanker til foreldrene dine på andre måter enn å snakke med dem..

Jeg vil foreslå for deg å skrive et brev til dem. Kanskje de vil forstå mer hvis de kan lese et brev fra deg i fred og ro, utenom at dere krangler? Noen ganger kan ord som er skrevet ned bli sterkere og mer betydningsfulle. Kanskje kan de gi mer mening for dem da og de kan forstå mer av det du vil si?

I brevet kan du skrive det samme som det du har sagt her, nemlig hva du ønsker deg mer av. Det kan være mye lurere å si det, enn å si det de gjør galt. Det kan også være lurt å si at du er glad i dem (hvis du kjenner på det) og gi dem litt støtte på at du skjønner at de bare prøver sitt beste. Det gjør dem trolig mer vennlig innstilt. Du kan f.eks skrive:

"Jeg er glad i dere. Og jeg vet at dere bare vil mitt beste når dere sier at jeg må være her. Men jeg føler at dere ikke kjenner meg og at dere ikke forstår hva jeg faktisk har vært igjennom. Jeg vil at dere skal spørre meg mer hva jeg føler og tenker, uten å bestemme på forhånd hva som er bra for meg."

Jeg føler meg gammel nok til å ta flere avgjørelser for meg selv, og jeg vil gjerne at vi kan snakke sammen om hvordan jeg kan gjøre ting, så dere kan hjelpe meg. Det er jo bare jeg som skal leve mitt liv når det kommer til stykket og da må dere la meg få lov å prøve noe som jeg tror er bra for meg. Jeg skjønner at det er vanskelig for dere å se la meg flytte for å gå på skole et annet sted, men det er faktisk det jeg trenger. Det er bedre for meg, selv om dere kanskje er uenige med meg. Hvis jeg fikk flyttet og fått mer frihet, ville det gjort meg til en tryggere og gladere person."

Dette er selvsagt bare et forslag fra meg, du må finne dine egne ord. Men jeg håper du forstår poenget. Skriv litt om det du vil skal endre seg og hvordan. Skriv ut ifra deg selv. Da er det størst sjanse for at de skjønner hva du mener.

Et annet forslag er også at at du snakker med rådgiveren din på skolen du går på nå. Kanskje har denne noen innspill til deg om hva du kan gjøre og hvordan du kan få snakket best mulig med foreldrene dine? Det er jo mange ungdommer som flytter for å gå på skole. Dette er sikkert noe rådgiveren din kjenner til og kan snakke med foreldrene dine om på en trygg måte. Dere kan ta et felles møte for å se på muligheter, kanskje vil foreldrene dine lytte bedre om rådgiver er med og snakker? Les flere tips her når det gjelder å få til å flytte for å gå på skole.

Jeg legger også ved andre artikler under her, som har gode trinn-for-trinn beskrivelse av hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår. Jeg håper dette vil være til nytte for deg og at det kan hjelpe på veien mot et mer åpent og støttende forhold mellom deg og foreldrene dine. Uansett om de lar deg flytte eller ikke så skal dere jo ha en relasjon videre i livet. Da er det verdt å gjøre en innsats for å få bedre kommunikasjon og forståelse. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no