Har mange belastninger, føler ikke noen livsglede lenger. Jente 16

Hei!

Du forteller om mange store belastninger i livet ditt, jeg forstår at du ikke føler noe særlig livsglede akkurat nå. Men det er ingenting galt med deg! Du kan heller tenke på at følelsene, strigråten, angstanfalllet og det som følger med, er dine helt normale reaksjoner på en vanskelig situasjon som du er i nå. Når mennesker opplever vonde ting så reagerer kroppen på dette. Selv om belastningene er knyttet til ulike situasjoner så reagerer man gjerne der man føler seg tryggest, som oftest hjemme. Det er egentlig fint at du får en "beskjed" fra kroppen din nå, du kan tenke på det som at den ber deg om å søke hjelp. Ingen skal trenge å bære alene på så vanskelige erfaringer og følelser som det du nå har. Jeg skal si litt mer om hvordan du kan gå frem for å få hjelp, lenger ned i svaret mitt.

Men nå skal du først til utlandet. Jeg antar at turen er sammen med moren din? Jeg håper du kan klare å finne noen ting ved turen som gir deg en god følelse. Når alt er vanskelig så er det lett å glemme det som kan bli fint. Det kan være bare det å få sove lenge om morgenen, spise god og annerledes mat, bade, besøke et nytt sted, eller lese en bok. Stopp litt opp på turen hvis du kjenner at du har et fint øyeblikk. Kjenn etter at du har det godt akkurat da og minn deg selv om at dette øyeblikket er fint, og at det også er en del av livet ditt! Det kan hjelpe å fokusere og lete etter slike stunder. Det betyr ikke at alt er bra for det, men kanskje noe kan få være bra?

I tillegg kan det være lurt at du og mamma tar dere tid til en prat før dere reiser, for å finne ut hvordan dere skal klare å ha det greit sammen i ferieuka. Du kan si at du ønsker at kranglingen også skal ta ferie. Spør mamma hva som skal til for at hun skal ha det bra på ferien. Da viser du at du er villig til å gjøre en innsats for dere begge. Etterpå vil det bli lettere for deg å si hva som er viktig for deg og hva du trenger. En slik samtale kan fokuserer på løsninger og ikke problemer. Det er mindre sjanse for at samtalen ender i en ny krangel da.

Hvis du og mamma egentlig har behov for å prate ut om alt som har skjedd med søsteren din og familien deres, så kan kanskje ferieturen være en god arena for det? Da er det ikke mye annet som forstyrrer dere.

Og når du kommer hjem fra ferien så anbefaler jeg deg å kontakte din lokale helsestasjon for ungdom, og høre om du kan få komme dit for en prat. Fortell det samme der, som du har gjort her i spørsmålet ditt til oss. På helsestasjonen jobber det helsesykepleiere og psykologer og de kan masse om angst, vanskelige følelser og om venne- og familieproblemer. De kan hjelpe deg videre. Tilbudet er gratis til ungdommer, og de fleste har sommeråpent.

Hvis du ikke finner noe tilbud her så kan du rett og slett kontakte fastlegen din og be om hjelp der, f.eks henvisning til en psykolog. Du trenger ikke si ifra til moren din først hvis du ikke vil, du er 16 år og dermed bestemmer du selv hva du vil dele med voksne omkring din egen helse.

Du skriver jo også litt om dette med venner og hvor vanskelig det har vært i det siste. Det er forståelig at dette bryter deg ned! Det er vondt å lese at du aldri blir invitert med på noe. Du har forsøkt å ta masse initiativ, skriver du og det syns jeg virkelig er bra. Jeg håper du fortsetter å ta initiativ videre, og at du ikke mister "troa" på at det er noen der for deg. For jeg kan love deg at før eller senere så vil du finne din gjeng som liker deg akkurat som du er, og som har samme interesser og verdier. Det kan skje når du minst aner det. Enten om det bedrer seg med de du nå kjenner eller om du finner helt nye.

Kanskje etter sommeren, så kan du vurdere å begynne på en ny fritidsaktivitet eller melde deg inn i en forening/klubb, etc, der du kan treffe noen du ikke går på skole med? Husk at det faktisk også går an å bytte skole om ting blir ordentlig vondt for deg der du er nå. Dette er opp til deg, ettersom du har rett til selv å velge skoleplass på videregående. Folkehøgskole kan også være et alternativ. Les mer om det her.

Det at du tenker over hvordan du har det og hva du føler er gode egenskaper, og det at du tør å kjenne på også ting som er vondt vil nok styrke deg. Vi mennesker har behov for å forstå litt hva som skjer med oss.

Jeg håper det vil bli bedre for deg i løpet av sommeren. Alt godt til deg, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no