Sliter med depresjon, søvn, selvskading. Blir jeg innlagt om jeg forteller?

Hei, jente på 13 år!

Så fint at du skrev til ung.no med dine tanker og bekymringer. 

Det høres ut som at du og din venninne både forsøker å støtte hverandre men også at du kanskje lurer på om dere har litt dårlig påvirkning på hverandre og eventuelt "ødelegger" for hverandre. Kanskje det er litt av begge deler. 

Det høres i alle fall ut som om du ikke har det bra. Hvordan din venninne har det kan ikke jeg svare på.

Når det gjelder depresjon så kan det gå utover både søvn og også gi tanker om at man ikke ønsker å leve eller at andre ville hatt det bedre uten at man selv eksisterte. Dette er tanker som kommer av den vanskelige situasjonen og er ikke sannheten. Ingen hadde hatt det bedre uten deg og det er viktig at du ikke skader deg selv eller setter deg selv i fare. Det finnes hjelp å få!

Jeg ser at du forteller om ulike former for selvskading der du både slår hodet ditt og knyter skjerf rundt halsen. Dette høres veldig vanskelig og vondt ut og det høres ut som om du både har mange følelser du sliter med å regulere og også at du kanskje straffer deg selv fordi du har vonde tanker om deg selv. Dette er uheldig og det er nok med å opprettholde problemene. Kanskje kan du lese litt for å se om du kjenner deg igjen i det å streve med det som har med selvfølelse å gjøre. Dette handler om at man kjenner at man er like verdifull som andre og kan tåle seg selv både i opp- og nedturer. 

Jeg tenker at du trenger å snakke med noen voksne om hvordan du har det. Det er ikke nok å snakke med venninnen din - og spesielt ikke når du lurer på om samtalene deres kanskje forverrer situasjonen. 

Du spør om du havner på "psykiatrisk avdeling" når du forteller om tankene og skadingen din og svaret mitt på det er at det mest vanlige er å få hjelp på dagtid/poliklinikk hos det som heter BUP for behandling av depresjon, selvskading, selvmordstanker, problemer med selvfølelse osv. Det er bare i spesielle tilfeller at man blir lagt inn på sengepost ("psykiatrisk avdeling") og det kommer an på veldig mye forskjellig og må vurderes av en psykolog eller lege.

Jeg råder deg til å snakke med foreldrene dine og også ta kontakt med noen profesjonelle. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Du kan få henvisning til BUP ved behov. Din venninne kan gjøre det samme ved behov. Det er ikke meningen at dere to skal være alene om det og forsøke å hjelpe hverandre. Dette er det voksne som skal gjøre.

Trenger du noen å snakke med NÅ kan du bruke Kors på halsen eller Alarmtelefonen. 

Ønsker deg alt godt og masse lykke til. Ta vare på deg selv - du er verdifull og det kommer til å bli bedre.  

Med vennlig hilsen psykologen