Har slitt med angst noen år nå. Er usikker på hva jeg skal gjøre.

Hei, gutt på 19 år!

Fint at du skriver til ung.no for råd når du har det tungt.

Det høres ut som det er veldig mye å tenke på for deg og at du har angst for ulike scenarioer. 

Det er gjerne slik at angst handler om noe som kan skje - men som ikke har skjedd. Vi kaller det gjerne angst når redselen er overdreven i forhold til situasjonen. Det er ofte veldig slitsom å forholde seg til denne angsten fordi det handler om hendelser som ikke har skjedd enda og som man heller ikke har noen mulighet til å finne ut om vil skje. Dermed så får man heller ikke satt i gang med å håndtere problemet/hendelsen - fordi den har jo enda ikke skjedd.

Dette fører til mye grubling og bekymring uten at man får hjelp av kroppen til å handle - fordi det er jo ikke noe å handle på. 

Jeg forstår godt at du blir sliten av dette. Dersom dette har pågått en stund har du kanskje tenkt over tid at du ikke har det så bra. Du skriver ikke noe om du har vurdert å søke hjelp for det du strever med. Husk at det finnes god hjelp for alle typer angstlidelser. Du kan be om hjelp ved å gå til fastlegen din eller Helsestasjon for ungdom. Begge steder kan du få henvisning til psykolog ved behov.

Det høres også ut som du forsøker å presse vekk tankene dine. Dette vil ikke fungere. Ved å gjøre mye for å få vekk tanker vil de som regel bare bli sterkere og komme oftere ettersom man bruker så mye energi og gir så mye oppmerksomhet til dem ved å forsøke å presse dem vekk. Du kan lese mer om hvordan å forholde deg til strevsomme tanker i denne artikkelen. 

Det er også veldig viktig å ta vare på seg selv gjennom gode rutiner. For å stille "sterkere" psykisk er det viktig å prioritere gode rutiner på både mat, fysisk aktivitet og søvn. Husk å få i deg mange nok måltider jevnt utover dagen, forsøk å få fysisk aktivitet/tur hver dag og forsøk å legge deg og stå opp til ca samme tid hver dag. Ved å prioritere dette vil kroppen ha det bedre og dermed også hjernen/psyken.

Ønsker deg alt godt og håper at du snart får det bedre. 

Med vennlig hilsen psykologen