Jente 14. Foreldre forskjellsbehandler og klager på alt hun gjør

Hei

Dette høres vondt ut for deg. Måten du forteller at foreldrene dine er mot deg på er ikke OK. Du skriver at du har fått problemer med din mentale helse som følge av det du opplever og det blir jeg ikke overrasket over å høre. Når man stadig vekk får høre krenkende kommentarer fra foreldrene sine, og når man hele tiden lever i krangling og bråk så gjør det noe med psyken. Kroppen klarer liksom aldri å slappe av og man kan bli fryktelig sliten av det.

Hvis man hele tiden får høre dårlige ting om seg selv er det lett å begynne å tro på det som blir sagt, eller tro at man har skyld i at det er dårlig i familien. Men jeg vil si til deg at det ikke er din feil at foreldrene dine krangler eller at de er så sinte. De er de voksne og de har ansvar for at det er rolig og trygt i familien. De har selv ansvar for sitt samliv og måten de håndterer ting på som foreldre. De må løse krangler seg i mellom uten å blande inn deg. Kan du huske litt ekstra på det neste gang de skylder på deg eller legger ansvaret på deg?   

Du forteller at du kom hjem full en gang og det høres ut som at dette skremte foreldrene dine veldig, og at de sikkert ble redde for deg og om du ville komme inn i et dårlig spor. Når man blir redd for ungdommen sin er det vanlig å reagere med å bli veldig streng og kontrollerende. Det høres ut som at noe slikt har skjedd hos deg. Kanskje handler dette egentlig om at foreldrene dine prøver å beskytte deg.   

Uansett om dette er en måte å beskytte deg på fra ting de tenker ikke er bra for deg, så er det ikke OK at foreldrene dine behandler deg slik du forteller om her. De snakker nedverdigende til deg. Jeg vil tro at det sårer deg veldig å f.eks få høre at vennene dine er horer eller at du er en skam for familien. Når foreldre bare kjefter og kjefter, og kommer med nedverdigende kommentarer blir forholdet mellom foreldre og ungdom stort sett bare verre. Ungdommen som får kjeft blir kanskje redd, såra og sint, og trekker seg heller mer vekk fra foreldrene som kjefter istedenfor å høre etter. Man blir ikke mer motivert til å ta kloke valg dersom man får kjeft eller blir truet. Hvis foreldrene dine fortsetter slik mister de mulighet til viktig kontakt med deg. Det er deres ansvar, ikke ditt, å finne andre måter dere kan snakke sammen på i familien.

Selv om du er ungdom trenger du trøst og du trenger å kjenne at foreldrene dine er der for deg og at de støtter deg. Slik det er nå høres det ikke ut som at du får det du trenger hjemme. Da tenker jeg det er viktig at du sier ifra til noen voksne utenfra om hvordan du har det hjemme. Jeg tenker at foreldrene dine kan trenge litt hjelp til å finne andre måter å snakke med deg på, og finne andre metoder for å roe ned kranglingen hjemme. 

Har du noen andre voksne du stoler på som du kan snakke med? En lærer, en miljøarbeider eller helsesykepleier på skolen du går på? Eller foreldrene til en venn? Du kan starte med å si litt til en av dem og så kan de sammen med deg snakke med mamma og pappa eller hjelpe deg med å ringe til f.eks barnevernet eller familievernet. 

Dersom du vil prate med noen alene først, så kan du sjekke ut disse hjelpetelefonene: Du kan ringe til kors på halsen, si det med ord eller alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig. Du kan starte med å være anonym hvis du vil det. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg. Jeg håper du klarer å la kommentarene til foreldrene dine bli igjen på utsiden, og at du ikke lar de nå inn til følelsene dine eller måten du tenker om deg selv på. For du er bra som du er! Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten