Søsteren min har det så dårlig, hva kan jeg gjøre?

Jente, 15

Jeg har en søster (går på vg2, har flytta hjemmefra) som sliter veldig på skolen. Hun får angstanfall hver dag og drar alltid hjem etter første timen om hun i det hele tatt er på skolen. Hun forteller at hun føler seg så ensom på skolen, ingen liker henne, og det eneste hun kan gjøre er å bytte skole. Det er ikke er sant at ingen liker henne, men hun er en person som ser veldig mørkt på ting, og har lett for å slå seg vrang i situasjoner. Det er ikke skolen det er noe galt med, det er hun som må klare å håndtere det. Jeg vet bare ikke hvordan, eller hva jeg kan si for å hjelpe henne. Foreldrene våre prøver også å snakke med henne, men ingen ting hjelper. Vi har i mange år prøvd å få tak i psykolog til henne, men det har blitt avslått. (hennes situasjon tydeligvis ikke er alvorlig nok til å få det det dekka). Nå spiser hun nesten ikke, og nekter å komme hjem fordi hun vil ha det så dårlig som mulig "så skolen virker bedre". Jeg er så glad i henne, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er vondt å høre at søsteren din har det så vanskelig. Dessverre er det mange som sliter både med vanskelige tanker, angst og ensomhet. Det kan nok være mange grunner til at det har blitt slik for henne. Men aller viktigst er det å få hjelp av noen som kan lytte og vise veien videre. Det kan for eksempel helsesykepleier på skolen gjøre. Jeg vil tro at de har en tilgjengelig helsesykepleier nå som skolen har åpnet igjen. Spør søsteren din om hun kjenner helsesykepleier. Si at det er et trygt sted å gå for å få hjelp. Det skal ikke ta mange år å få hjelp til en som har det så vanskelig.

Når det gjelder dine egne bekymringer og tanker, kan du også gjøre det samme. Du har en helsesykepleier på din ungdomsskole. Hun/han kan henvise videre til andre hjelpetjenester hvis behov for det. Noen ganger er det nok å ha en å snakke med, andre ganger må man ha mer hjelp. Slik tenker jeg det er for søsteren din, at hun trenger feks hjelp på BUP. Her kan de både utrede og behandle. Dersom hun er over 18 år, går hun over til DPS (distriktpsykiatrisk senter). Her kan de mye om angst, skolevegring og spiseforstyrrelser.

Du kan lese mer om angst her.

Uansett hvor mye du gjerne vil, så er det ikke du som har ansvar for å hjelpe søsteren din med dette. Det er vondt å se på noen man er glad i ha det slik, men det er de voksnes ansvar å gi henne en hjelp hun klarer å ta imot. Jeg håper dere får god hjelp videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 18.5.2020

Oppdatert: 18.5.2020