Jente 15. Har et dårlig forhold til mamma

Hei

Det må være vanskelig for deg å leve sammen med mamma når det er så stor avstand mellom dere som du forteller om her. Selv om det er ganske så normalt at foreldre og barn får et vanskeligere forhold når barnet blir ungdom, høres det som skjer mellom deg og mamma veldig vondt ut. Dere sier ikke et ord til hverandre, skriver du, og du opplever at dere har verdens verste forhold. Du skriver også at mamma er som en fremmed for deg, at du føler deg ensom fordi hun aldri viser at hun bryr seg. Jeg forstår godt at det er vanskelig å like moren din når det er slik du har det med henne.

Jeg tenker at moren din ikke virker å være helt trygg på tenårings-foreldrerollen. Og hun virker heller ikke å ha det helt bra inni seg. Kanskje har hun mye stress i voksenlivet sitt, som handler om helt andre ting (jobben, økonomien, samlivet med pappa, eller andre ting) og som gjør at hun ikke klarer å bry seg med andre enn seg selv. Eller kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil fordi hun ikke vet hva du vil, og så ender hun heller opp med å trekke seg vekk. Det er typisk at tenåringsforeldre ikke vet hva ungdommene deres trenger fordi ungdommene også blir mindre pratsomme og kontaktsøkende enn de var da de var barn. Mange foreldre tolker denne oppførselen som respektløs, avvisende og at ungdommen egentlig bare vil være i fred. Dermed gir foreldrene litt opp, og avstanden bare øker. Det er leit. Jeg vet ikke hva du tenker om en slik forklaring? Kan det stemme med hvordan ting er mellom deg og mamma?

Uansett hva du tenker vil jeg si til deg at det er ikke din feil at forholdet er vanskelig. Det er mamma som er voksen og det er hennes - og pappa sitt ansvar å ta tak i dette. Jeg syns ikke du skal behøve å ha dårlig samvittighet, eller tenke at det er deg det er noe galt med, når det blir vanskelig mellom dere eller når du kjenner på dårlige følelser ovenfor moren din. 

Ofte, når ting har låst seg fast i et dårlig mønster, kan det hjelpe å snu litt på det hele. Ikke være så fokusert på problemet men heller på løsningen. Hva om du forsøker å si til mamma konkret hvordan du vil ha det, fremfor hvordan du ikke vil ha det? Fortell mamma hva du ønsker at hun gjorde annerledes, og hvorfor, uten å klage på det hun gjør feil. Tenk etter: hva trenger du av moren din? Hva savner du? Det er det du burde fortelle henne! Det kan være god hjelp for henne å få litt konkrete tips av deg til hva hun burde gjøre, så hun kan være trygg på at hun ikke sier eller gjør noe feil eller noe som går over grensene dine. Selv om du har forsøkt å snakke med mamma før uten at det gikk bra, så forsøk igjen. Man må aldri gi opp å prate! Kanskje kan du skrive et brev eller en sms til henne der du formidler det du ønsker deg mer av, hvis det føles mer komfortabelt. Du skriver veldig fint om det her i alle fall.

Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med mamma som dere ville hatt glede av. Hvis det føles OK for deg kan du spørre om dere skal gjøre en aktivitet sammen. Da viser du at du fortsatt bryr deg og vil ha det bra med henne. Det kan være en vekker for mamma som gjør at hun skjønner at du ikke vil ha det sånn dere har det nå. 

Du har også snakket mye med pappa om dette forteller du. Og det er bra. Pappa virker å forstå deg og det er flott at du har en forelder som er der for deg. Fortsett å snakke med pappa, og husk at også han har et ansvar for at dere alle skal ha det bra i familien! Kanskje må pappa roe ned jobbingen for en periode, for å hjelpe til med at ting blir bedre hjemme?

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du er glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med henne. 

Under svaret mitt har jeg også lagt ved noen artikler som har tips til hvor du kan ta kontakt dersom du trenger å snakke med noen andre voksne helt utenom familien. Noen ganger kan det hjelpe å diskutere situasjonen sin med en helt nøytral person!

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å gjøre noe med det du syns er vanskelig. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten