Har asberger og ønsker bare bli akseptert som jeg er...

Jente, 18

Hei. Jeg har nettop vært å besøkt typen min. Jeg har slitt med angst, sosial angst siden jeg var 12/13, slitt med å stole på fremmede og fikk diagnosen asberger når jeg var 13/14. Jeg skulle egentlig være hos typen min i 5 dager, men fordi jeg ikke klarte å slappe av skikkelig å var veldig sliten valgte jeg å dra hjem tidligere. Han skjønte ikke med engang hvorfor jeg ville hjem, men etter han fikk tenkt litt så skjønte han mer å sa att det var forståelig. Når moren, faren og broren hannes kom hjem, så sa moren att hun ikke skjønte hvorfor jeg dro. Han sa da til henne att det var for jeg var sliten å ikke klarte å slappe av. Hun slengte da ut av seg «Da skjønner jeg ikke hvorfor dere er sammen»... Jeg ble egentlig ganske sint og lei meg pga det, å har ikke veldig lyst å dra på besøk dit igjen.. Jeg har sendt linker som han skulle sende videre til moren sin. Jeg venter ikke hun skal forstå alt. Men ønsker bare å bli akseptert som jeg er, for dette er jo ikke min feil.. Mvh Jente 18.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år!

Først vil jeg si at dette er en vanskelig situasjon å stå i. Du får min hele og fulle støtte i at du gjorde det riktige. Det er ikke alltid så lett for personer som ikke har nok kompetanse om autisme å forstå. Det er litt urettferdig og gjør at en får mye ansvar selv. Jeg skjønner godt at dette er vondt og vanskelig, men på sikt vil kanskje foreldrene til kjæresten din lære seg å forstå bedre.

Det viktigste er at du og kjæresten din har god kommunikasjon. Med å ta det litt gradvis vil du bli mer komfortabel og være bevisst på hva du trenger for å slappe av. Det er selvfølgelig viktig at kjæresten din snakker med sine foreldre og sikkert lurt at de får mer informasjon. Jeg vil berømme deg for at du tørr være så ærlig. Jeg skjønner at det er vanskelig å dra på besøk igjen, men husk at du ikke har ansvar for dette. Noen ganger må vi jobbe med å håndtere det vi gruer oss til. Ved å gå inn i situasjonen og finne alternative tanker å støtte seg på kan en øve på nye mestringsstrategier. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttig her. Jeg har lagt ved en artikkel du kan se på.

Det er viktig at du har noen å snakke med som kan støtte deg. Kan du snakke med foreldrene dine om dette? Når en snakker om det som er vanskelig får en bedre oversikt og en kan få andre perspektiver. En trenger også ekstra støtte, omsorg og kjærlighet når en skal løse vanskelige situasjoner.

Sender deg masser av tanker og klemmer. Husk å ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 21.6.2020

Oppdatert: 21.6.2020