Spørsmål og svar

Jeg tror jeg har sosial angst og har ikke sagt noe til noen.

Jente, 13

Hei. Eg veit ikkje heilt kor eg skal starte. Men eg trur eg har sosial angst. Eg tørr ikkje og seie det til noken fordi eg er redd får at dei skal tru at eg berre sei det får og få oppmerksomhet. Dinna hemmeligheten har eg ikkje sagt til noken! Når eg sitte i timen er eg alltid redd får at dei skal sei navne mitt eller foreksempel og nevne ein farge eg har på meg eller hårfargen min eller noke. Berre vist noken seie navne mitt stivner eg og blir heilt rød i fjese. Eg føler at hjerte mitt hoppa ut av kroppen. Eg feirer aldri bursdagen min. Eg går heller aldri på skulen når eg har bursdag. Eg blir super redd berre når læreren kjem bort til pulten min og spør meg om eg får matten til. Eg er alltid redd får at noken skal synest at eg fjør noke dumt. Eg trur og eg sliter med tvangstanker og eg veit at eg har ein veldig sterk klaustrofobi. Eg hadde såtte veldig stor pris på om noken kunne ha hjelpt meg anonymt.....

Svar

Hei

Så tøff du er som har tatt motet til deg og skrevet hit for å fortelle at du tror du har sosial angst. Det viser at du er sterk og modig, og det er god egenskaper å ha med seg.

Det er vanskelig for oss å si med sikkerhet hva du sliter med, og det er heller ikke riktig å gjøre det uten å ha møtt deg. Allikevel virker det som du opplever redselen din såpass sterk at du hindres i hverdagen din.

 

Man kan skille mellom sjenerthet og sosial angst. Er man sjenert, så er man forsiktig, tilbakeholden, stresset eller nervøs rundt andre mennesker, spesielt dem man ikke kjenner godt. Hvis slike situasjoner med andre mennesker gir så sterkt ubehag at det blir et hinder i hverdagen, da kan det utvikles til sosial angst eller sosial fobi.

Ubehaget er sterkt og kan oppstå i situasjoner der man for eksempel skal snakke foran en forsamling, snakke med en ukjent person eller spise foran andre. Man kan være redd for at andre kan tenke noe negativt om dem, for eksempel redsel for å si noe feil, oppføre seg rart eller dumme seg ut.

Det finnes mye hjelp for dem som strever med dette, men det krever ofte at man snakker med noen. Man kan ta kontakt med noen over telefon, men det er også mye god hjelp der du bor. Da kan du enten oppsøke helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Her er en oversikt over chattetjenester.

Lykke til!

 

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 20.6.2020

Oppdatert: 20.6.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål