Jeg begynner å bli veldig deprimert og holder meg mye for meg selv...

Hei jente 15 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du strever og at det er vanskelig på se at livet noen gang kan bli bedre. 

Du har opplevd mye vondt og du bære på veldig mye helt alene. Det kan bli slitsomt og det kan tappe en for energi.

Selvmordstanker er et symptom på at man har det vondt. Ofte så betyr tankene at man vil at det som er vondt skal forsvinne - det trenger ikke bety at man faktisk vil dø! 

Når vi ikke får snakket med noen om hvordan vi har det så vokser ofte tankene. Det blir vanskelig å se løsninger og at livet også kan bli bedre.

Hvordan er forholdet ditt til moren din? Kan du prate med henne? Foreldre forstår ofte mer enn vi tror og de vil gjerne hjelpe og støtte når barnet sliter. Kan du snakke med faren din selv om han er langt unna deg? 

Det som hjelper mot depresjon er å gå ut. Det å være inne hele tiden gjør at man får bedre tid til å tenke. Ofte er tankene negative. Vi vet at det å gå en tur ut hver dag hjelper. Det kan være et lite skritt til og begynne med. 

Har du noen venner du kan være med? En eller kanskje to? Ofte fokuserer vi på det vi ikke har. Dersom du har en eller to du kan være med så kan det gjøre at du vil føle deg mindre alene.

Jeg vil også anbefale deg at du får hjelp. Det kan du få hos helsesykepleier eller du kan prate med legen din. Fastlegen din kan hjelpe deg med å vurdere om du har en depresjon og om du skal henvises til psykolog. Du trenger ikke fikse alt helt alene. Du er sterk og du har vært sterk lenge! Du er sterkere enn du tror. Du trenger ikke dø selv om du har opplevd mye vondt!

Det å bli mobbet av vennegjengen trenger ikke bety at det er noe galt med deg! Men ofte så tror vi på det mobberne sier. Det gjør at selvtillit og selvfølelsen blir lavere. Forsøk og finn en positiv ting du kan si til deg selv hver dag. Noe bare du vet og som du kan si høyt til deg selv. Dette er vanskelig for mange i starten men det blir lettere etterhvert.

Du har også en søster som krever mye. Det er helt ok å kjenne på at det er slitsomt. Mitt beste råd til deg er å gi deg selv et rom som bare er ditt slik at du får hentet deg inn og beskyttet deg. Gjør noe som du forbinder med noe positivt. Det kan være å se en film, tegne, skrive, lese, høre på musikk, spille eller noe annet som du liker å gjøre.

Jeg vil også minne deg på at selv om du har det vondt nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Der står det også om steder du kan få hjelp via nett og telefon.

Du er god som gull! Dette kommer til å gå bra. Hold ut selv og ta en dag av gangen. Lag deg en oversikt over hver dag og hva du vil gjøre. Det hjelper mot triste og vonde tanker.

Pass på deg selv. Du er god som gull!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier