Jeg klarer ikke å komme nærmere folk, føler meg ensom!

Jente, 16

Hei, jeg synes det er så vanskelig å komme nærme folk, jeg floer meg veldig ensom som at ingen virkelig kjenner meg og hvem jeg er, jeg kan møte mennesker å h så lyst til å bli kjent med dem, prate, men så klarer jeg liksom ikke komme nærmere, som jeg trekker meg unna uten at jeg vil det. jeg prøver å si til meg selv t jeg kan klare det og at jeg faktisk er mye bedre på det nå,men strever fortsatt , jeg tror også at det har med anoreksi og gjøre, men samtidig så husker jeg dette fra før jeg ble syk og tror at det var en del av grunnen til at jeg ble det. jeg øsker å vise de andre hvem jeg egentlig er inni meg skule ønske jeg bare kunne slippe de inn i hjenren min så de får se hvor mye som foregår og at jeg egentlig er som dem jeg også, jeg er jo del i en ungdomsorganisjasjon også der jeg har og kommer til få mer ansvar som jeg elsker og vil ha, men det er krevende og jeg føler at ikke strekker til, hva skal jeg gjøre når destørste flytter og jeg blir en av de med mest erfaring, anonym

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk noe mange opplever, men det gjør det ikke mindre vondt.

Når man har strevd med noe som anoreksi, eller har hatt det vanskelig over tid, er det veldig vanlig at man blir ekstra selvbevisst (“hva tenker de om meg nå?”), man holder litt tilbake for å ikke bli avvist og man mister litt kontakt med seg selv i sosiale situasjoner. Så selv om du vil nærhet, så slår en slags indre brems inn. Det er ikke fordi du ikke vil, det er fordi en del av deg prøver å beskytte deg.

Det er ofte ikke snakk om å plutselig åpne seg helt. Nærhet bygges mye mer i små steg enn man tror. For eksempel: si en litt mer personlig ting enn du vanligvis ville sagt, bli i en samtale litt lenger enn det som føles komfortabelt og stille et ekte spørsmål tilbake. Det kan føles lite, men det er akkurat sånn folk gradvis slipper hverandre inn.

Ensomhet: Det du beskriver er en spesiell type ensomhet: ikke at du er alene, men at du ikke føler deg sett. Den typen ensomhet forsvinner ikke nødvendigvis av flere folk – den forsvinner når du tør å bli litt mer synlig, litt etter litt. Og det er skummelt, fordi det også betyr at noen kan se deg og kanskje ikke forstå helt. Men det er også den eneste veien til å bli virkelig kjent.

Du prøver veldig hardt å “fikse” deg selv for å få til relasjoner. Men relasjoner kommer ofte ikke når man prøver å bli riktig – de kommer når man tør å være litt ekte, selv om det er uperfekt. Det kan være så enkelt som: “jeg blir litt stille noen ganger, men jeg har egentlig lyst til å bli bedre kjent” Den typen ærlighet kan faktisk åpne mer enn å prøve å virke trygg hele tiden.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 17.3.2026