Jeg ser glad ut, men jeg har det egentlig ikke det så bra.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no og bare deler tankene og følelsene dine med oss.

Det er helt forståelig at det er vanskelig å snakke om følelser. Det kan være vanskelig å bare vite hva man føler.

Det kan være ganske ensomt å gå rundt å ha på en "maske" hvor du ser glad og fornøyd ut utad, men inni deg er det kanskje trist, tomt og ensomt. Kontrasten mellom det ytre smilet og det indre mørket blir så stor og det gjør ensomheten ekstra dyp.

Jeg mener ikke at du skal gå rundt og se trist ut, bare at du kanskje hadde hatt godt av å åpne opp til noen som du velger å stole på.

Ekte nærhet til andre oppstår når vi tør å være sårbare. Når du skjuler smerten hindrer du deg selv i å oppleve den dype kontakten som ligger i det å bli sett og forstått av en annen.

En god start er å skrive til oss. Så det er jeg glad for at du gjorde. En annen ting og kanskje neste trinn, kan være å snakke anonymt med noen, på mental helse eller kirkens sos. Neste trinn kan kanskje være å snakke med noen som har taushetsplikt, som helsesykepleier på skolen, sosiallærer eller andre.

Jeg tror det kan være gode grunner til at du har gjort som du har gjort, og jeg tror ikke på at du er en dårlig person. Men det kan føles sånn når du ikke har det godt på innsiden.

Det å isolere deg fra andre, ikke møte på skolen, er ikke helt bra for din psykiske helse. Selv om det er vanskelig, så kan det være viktig å være litt aktiv fortsatt, trene, møte andre og helst velge de som gjør deg godt og gjør at du føler deg som en bra person.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no