Hvorfor klarer jeg ikke å si ifra, og snakke om følelser?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er ganske vanlig å ikke klare si fra om følelser og hvordan du har det.

Hvis du ønsker å være der for en venn som er lei seg, så er det bare å spørre om det er noe du kan gjøre? Da vet personen at du bryr deg, og det kan være nok. Det føles godt at noen bryr seg.

Vi er alle forskjellige, spesielt kanskje når det kommer til å være åpen om ting vi strever med. Hvis du alltid venter på at noen skal se på deg at du strever med noe, så kan det være at du må vente lenge. Ingen er tankelesere, og hvis du vil at noen skal vite hvordan du har det, så må du si fra.

Jeg forstår på deg at det er akkurat det du strever med, å si fra. Kanskje du kan begynne å øve på det, med å snakke med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er tilstede på skolene akkurat for sånne elever som deg, som strever med livene sine og er engstelige for å ta plass.

Noen mennesker er utadvendte og ser ut som de alltid er glade, og er de ikke det, så lar de omverdenene få beskjed om at de ikke har det bra. Noen andre er innadvendte. De er ofte ikke særlig pratsomme, og det er vanskelig å lese dem og vite hvordan de vil ha det.

De aller fleste er en plass på midten. Ikke spesielt ekstroverte, men heller ikke introverte. Det gjelder å finne sin plass. Det vil du også gjøre etter hvert.

Det viktigste er at du ikke prøver å late som du er en annen enn den du er.

Jeg synes du skal kontakte helsesykepleier på skolen din.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier