Jeg har det så vanskelig med moren min, hva skal jeg gjøre?

Hei jente 14 år

Så fint at du skriver til ung med det du står i nå. Det kan ikke være lett for deg å ha det slik du skriver om, skjønner godt at du er lei og vil at dette skal endres. Du skriver at du har hatt det slik lenge og det er ikke heldig for deg eller dine søsken.

Noe av det som kan bli vanskelig med å ha press på seg hele tiden er at det går ut over egen evne til å se seg selv slik man egentlig er. Det å hele tiden hige etter at alt skal være perfekt er ikke bra og det kan gå ut over både selvfølelsen din, men også din selvtitt. 

Selvfølelse kan man si er måten vi kjenner oss selv på, hvem vi er og hva vi står for og verdien man ser i seg selv slik man er. Selvfølelsen kan handle mye om i hvilken grad man er glad i seg selv. Selvfølelse er knyttet til selvinnsikt, mens selvtillit ikke nødvendigvis er det.

Selvtillit er hvilken verdi vi tillegger oss selv og hvilken tro vi har på oss selv i forhold til det vi gjør og får til. Det går an å ha høy selvtillit, gjerne målt utfra noe man får til, men ganske dårlig selvfølelse, gjerne fordi man tenker at man ikke er fornøyd med seg selv som man er. Og omvendt kan man på grunn av god selvfølelse være klar over sine svakheter, som igjen kan gi utslag i dårlig selvtillit.

Du skriver også at moren din banner til deg veldig mye. Nyere forskning viser at hjernen (amygdala) blir veldig negativt aktivert når den hører banning. Den går automatisk i beredskap og blir høyaktivert. Dette bruker mye energi og du merker kanskje at du blir veldig sliten og trøtt. Dette kan være en av grunnene til dette. 

Det er viktig at du prøver å få hjelp til å få det bedre. Du er nå i en alder der både kroppen og psyken din endres på grunn av puberteten. I denne tiden er det viktig at du har en trygg base og det bør være i hjemmet ditt. Slik du beskriver hjemmeforholdene dine så er ikke dette en trygg base nå.

Det å lære deg å sette grenser for deg selv er nok viktig. Det høres ut som at ikke din mor ser grensene dine - eller ikke bryr seg om dem. Hvorfor blir det sånn? Kanskje fordi du ikke sier ifra tydelig nok?

Mange ganger må du hjelpe andre til å "se" de usynlige grensene - f.eks. moren din som bruker feil ordbruk til deg, negativ snakk, sinne, beskyldninger osv. Kanskje opplever du at moren din tråkker over grensene dine selv om du sier tydelig ifra. Det er et faresignal som du skal være på vakt overfor. Alle mennesker har sine private områder. Der får ingen lov å trenge seg på.

Du har rett til å ha slike "egne rom," både rundt deg og inni deg. Poenget er ikke nødvendigvis at grensene skal være så strenge. Poenget er at det er DU som setter dem; fortell moren din hvor grensene går og forlang at de blir respekterte. 

Det handler om forelskelse og seksualitet om mobbing og maktbruk, om hva som er OK og hva som ikke er det. Kort sagt handler det om å få det bra sammen med andre mennesker - på skolen og i fritida.

Når du nå opplever å bli så hærsjet med av moren din så kan du først prøve å snakke med henne om det og si at du ikke synes at hun behandler deg noe bra. Hvis ikke det hjelper kan du alltid ta kontakt med helsesykepleier på skolen. Der kan du få ut hvordan du har det og kanskje kan dere sammen snakke med moren din? Hvis dette ikke høres greit ut så kan du også snakke med Alarmtelefonen for barn og unge, både på chat og telefon (116 111). Det er viktig at du får hjelp. 

Legger også ved noen artikler du kan lese og håper virkelig at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.