Jente 18. Familien kritiserer kroppen min, nå er jeg usikker på meg selv

Hei

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at du ikke har det noe bra og at du vil flytte ut. Det må være sårende for deg å få kommentarer og stygge blikk på kroppen av din familie - som egentlig skal gi deg støtte og oppmuntring for den du er som person, helt uavhengig av utseende. 

Nå vet jeg ikke om det er både foreldre og søsken som sier sårende ting til deg? Når det gjelder foreldre i alle fall, så er det ofte slik at de gjerne kritiserer barna sine fordi de har noen forventninger og ideer om hvordan barna skal være. Kanskje er det ting de hadde ønsket på vegne av deg, som passer bedre med hva de mener er bra. Noen foreldre er f.eks veldig helsefreaker, sunne og aktive, og så mener de at det er den eneste riktige måten å leve på for alle i familien. De vurderer noens verdi ut ifra hvordan de uttrykker seg fysisk og hvordan de ser ut. Det kan skape mye usikkerhet og selvkritikk hos det barnet i familien som blir utsatt for dette dersom man føler man ikke kan eller vil passe inn i en slik ide. Slik du beskriver at har skjedd med deg, du har blitt usikker på deg selv nå, og du føler deg ikke komfortabel i din egen kropp. Det er jeg lei meg for å høre!

Det høres ut som at istedenfor at familien din tenker på hvordan de gjør ting, eller hvilket verdisyn de har, så retter de kritikken mot deg. Det er urettferdig! Familien din virker ikke å ta hensyn til dine følelser og hvem du er som person. 

Jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt dersom familien din kritiserer deg for utseende ditt? Du kan på en måte tenke på de ordene de sier, eller de blikkene de har er deres problem og ikke ditt. Dersom du klarer, neste gang noen ser stygt på deg eller kaller deg noe du ikke liker, så si rolig at du blir såra av det de sier. Si gjerne også at du ikke er enig med dem og deretter går vekk fra situasjonen, så kan du kanskje slippe at det blir mer og mer kritikk. 

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med i hvert fall foreldrene dine, slik at de forstår mer av hvordan du har det. Du skriver at du har forsøkt, men prøv en gang til! Snakk helst med dem en dag det er rolig, og du føler dere har det greit. Si til foreldrene dine at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil de skal høre på deg uten å avbryte. Kom med konkrete eksempler på hva familien din har sagt som er sårende for deg. Fortell deretter så mye du kan om følelsene dine og hvorfor du blir såra. Det krever at du har tenkt litt igjennom dette på forhånd og kanskje forberedt deg med noen punkter. Hvordan tror du de ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Hvis du ikke vil snakke kan du vurdere å skrive et brev til dem der du sier det du vil si? Jeg håper de vil forstå at det er viktig for deg at de endrer måte å snakke til deg på. 

De gangene familien din har kritisert deg for kroppen din så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, og typen din, liker ved deg og synes du er god til. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Dersom det ikke nytter å snakke med familien din eller få dem til å forstå  så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din (går du på videregående?) eller evt på helsestasjon for ungdom der du bor, for å snakke om hvordan du har det med deg selv og i forhold til det familien din sier og gjør som sårer deg. Helsesykepleier kan masse om kropp, følelser og familieproblemer. Helsesykepleier har også taushetsplikt så du kan si hva du vil hos han/henne. Og om det er slik at det faktisk er på tide å flytte ut for å beskytte deg selv fra mer kritikk og dårlig selvfølelse, så kan helsesykepleier hjelpe deg med den prosessen. Du er jo 18 år så du kan i prinsippet velge å flytte ut. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt videre!

Vennlig hilsen familieterapeuten