Jeg er lei av å bli oversett.

Kjære deg

Det høres vondt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp nå. 

Du har opplevd mye som har vært utrygt for deg, og du føler at du ikke blir sett, møtt eller hørt. Det forstår jeg blir strevsomt for deg, og sånn skal det heller ikke være. 

Jeg vil anbefale deg at du tar kontakt med helsesykepleier på skolen din eller går til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. Helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tenker kan være til nytte for deg nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Jeg vet ikke om du kan snakke med mamma om hvordan du har det og om hun klarer å møte deg med det du trenger nå? Kanskje du skal forsøke å si noe til henne om hvordan det er for deg nå. Hun bør vite noe om strevet ditt, og forhåpentlig så vil hun ta deg på alvor og hjelpe deg med å være ekstra god, trygg og støttende. Dersom det ikke er noe å hente der, og du opplever at du ikke blir tatt på alvor og samtalen dere imellom blir uheldig og det blir ekstra vanskelig for deg, så vil jeg anbefale deg å søke hjelp hos Barneverntjenesten. De kan hjelpe deg og mamma til å få det bedre, og de kan også hjelpe mamma til å jobbe med seg selv i møte med deg, som trenger henne nå. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen