Jeg føler meg veldig ensom etter at jeg flyttet til min mor, hjelp.

Hei

Det er vondt å kjenne på følelsen av å være ensom og om du overmannes av tanker om at du ikke kommer til å få hverken venner eller en kjæreste, forstår jeg at denne følelsen av ensomhet blir ekstra sterk. Derfor er det bra at du tar kontakt for å få råd.

Det er både krevende og vanskelig å bytte skole, flytte fra venner og ta oppgaven med å danne seg nye vennskap. Det tror jeg de fleste som bytter skole kjenner på. Men i mange tilfeller går det seg til etter en stund.

Jeg synes du først og fremst skal snakke med med noen voksne om hvordan du har det og dine opplevelser av å være så ensom.

Så ta kontakt med noen voksne på skolen som du stoler på og gi dem en sjanse til å vise at de kan hjelpe deg. Skolen kan gjøre mye for å legge til rette for deg, men du kan også gjøre noe selv for å hjelpe deg selv.

Så ta noen sjanser, og snakke med de du ønsker å være venn med og delta i samtalene. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi, et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker og vær nysgjerrig på deres interesser.

Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og unngå tanker som handler om at du er ensom. Slike tanker gjør deg bare redd og hindrer deg i å være imøtekommende mot andre.

Hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Da får du også venner utenom skolen. Et tips er å melde seg inn i Røde Kors, de har gode tilbud til ungdom på din alder.

Sjekk også ut denne Venne-appen, kanskje det kan være noe for deg?

Mange sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Er det noe du kjenner igjen? Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna og så en annen vei, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv. 

Og ta gjerne kontakt med helsesykepleier på skolen din. Her kan du få snakket om det du kjenner på og dine tanker rundt dette med forholdet til pappa og barnevernet. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no