Spørsmål og svar

Jeg har så lyst til å snakke med noen, men jeg vet ikke hvordan

Jente, 16

Hei. Jeg har alltid hatt et rart forhold til følelsene mine, og for noen uker siden så hadde jeg en drøm hvor jeg ble diagnostisert med ADHD. Siden da har jeg ikke klart å slutte å tenke på det og jeg har lagt merke til at jeg har de fleste symptomene på det, men jeg ender bare opp med å tenke at jeg overreagerer. Jeg ville likt å snakke om det, men jeg er vandt så til å begrave alt jeg føler ned så det virker så fjernt og jeg har ingen peiling på hvordan jeg skulle klart å sakt noe. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Svar

Hei

Jeg kan forstå at det kan virke fjernt for deg å snakke om tanker og følelser med andre om du ikke er vant til det. Noen deler lett med andre om hva de tenker og føler, for andre så kan det være vanskelig å dele, så de trenger litt trening på dette. Hvis du i etterkant av denne drømmen har grublet mye over innholdet og tenkt mye på at du har flere av symptomene, så vil jeg anbefale deg å prøve å dele dette med en du har tillitt til. Kanskje det kan føles lettere om du starter å snakke med en god venne eller en voksen du stoler på? For deretter å drøfte dette med helsepersonell.

Når du har fått sagt ord på det en gang, så kanskje det kan være lettere for deg å snakke med helsesykepleier på skolen eller noen på helsestasjon for ungdom om ADHD eller andre ting.

Jeg kan forstå at du er usikker på hvordan du skal fortelle om deg selv og dine følelser og bekymringer til andre. Det viktigste er kanskje at du finner en måte som føles riktig for deg!

Noen liker å dele tanker og bekymringer direkte, andre skriver et brev, en mail eller sender en sms om at de ønsker å snakke om et nevnt tema. Noen synes det er enklere å formulere seg skriftlig enn å måtte fortelle ting ansikt til ansikt.

Andre synes det å si det sammen med en venn kanskje kan være fint. Du kan jo si det til en god venn av deg først, og ta med deg denne vennen til en samtale med helsesykepleier eller lege, dersom du synes det kan være lettere? Du kan også skrive et brev til helsesykepleier og lege som du kan vise når du kommer til avtalen, så kan de lese brevet og ha det som utgangspunktet for samtalen.

Ofte kan det kjennes vanskelig å skulle begynne å snakke åpent om seg selv til andre. En kan kjenne seg usikker på hva de måtte mene og hvordan en vil bli møtt: vil en bli forstått og får man den responsen man ønsker.

Jeg tenker at det er ikke så viktig hvordan du starter en slik samtale. Ofte handler det om å "ta sats" og tørre å fortelle om seg selv. En vil da som oftest oppdage at de en snakker med synes det er fint at du deler og kanskje kommer med noen nyttig innspill og råd. Kanskje du også vil bli overrasket over at det var fint å snakke litt om tanker og følelser, og at dette vil bidra til at det blir lettere neste gang. Husk også at du trenger ikke dele alt med en gang. Start med å del litt og litt, så føles det kanskje mer naturlig å åpne seg litt mer etter hvert som du føler deg trygg og ivaretatt av den du snakker med.

Husk også at helsesykepleier og lege har taushetsplikt og er vant til å snakke med barn og unge om tanker, følelser og spørsmål relatert til helse.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Håper svaret var til hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 12.11.2020

Oppdatert: 12.11.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål