Jeg lurer på om jeg har fornektet at jeg er ulykkelig, hva gjør jeg nå?

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har oppdaget dette og kjenner at du ikke er så lykkelig.

Følelser kan være vanskelig og ubehagelig å forholde seg til, spesielt når de kommer litt overraskende eller vi ikke helt forstår dem. Det høres ut som du har mobilisert for hverdagen din over litt tid, og på den måten har skjøvet vekk det du egentlig føler, som du selv sier.

Selv om det da kan kjennes ekkelt ut å oppdage at det ikke går så bra som du før trodde, og kanskje kjennes det vondere ut nå enn det gjorde før du ble klar over det, så er du i en mye bedre posisjon til å få det annerledes nå når du blir mer klar over hva du føler. Gir det mening?

Følelser er informasjon. Vi har følelser så vi og andre skal vite hvordan det går med oss og hva vi synes om livene våre og det som skjer. Det du nå kan gjøre er å undersøke med deg selv hva du er ulykkelig over, hvordan det kjennes ut, hvor ofte og på hvilke måter.

Er det at du er ensom? Er det at du har mistet venner og i tillegg at de vennene du har ofte er med kjærester? Savner du selv en kjæreste? Er det stress med skole? Hva savner du, hva lengter du etter, hva ønsker du? Er det noe du har mistet eller noe du aldri har hatt som du ønsker deg?

Kanskje det å svare på noen av de spørsmålene kan gi deg mer retning for hva du skal eller ønsker å gjøre videre.

Det høres ut som stemoren din var inne på noe, kanskje du kan snakke mer med henne, om hun er en person du stoler på? Ofte kan det hjelpe oss å sortere følelsene våre noe, om vi får til å snakke med noen andre om dem. Det er fordi vi da er nødt til å formulere hva vi følelser, svare på spørsmål om dem som kan presisere hva vi føler, og raskere kan merke hva som stemmer og ikke stemmer ut i fra hva den andre skjønner. Hvis du ikke vil snakke med stemoren din, kanskje du kan snakke med vennene dine eller noen andre? Eventuelt også flere, og få flere perspektiver.

En annen måte å sortere tanker og følelser er å skrive. For eksempel slik du skriver inn til oss, eller i dagbokform eller liknende. Du kan også skrive brev til deg selv i fremtiden, for eksempel: Hvordan ønsker du at livet og hverdagen din ser ut om et år? Kanskje det kan gi deg noen svar på hva som er galt og hva du kan gjøre for å komme nærmere slik du vil ha det?

Når du har fått det tydeligere for deg hva du kjenner du mangler eller savner så er neste sted å forsøke nærme seg løsninger. Det er heller ikke nødvendigvis så lett alltid, og en del ganger må vi uansett akseptere å være i følelsen akkurat som den er. Hvis du er trist så er du trist, og det er naturlig og lov å være av og til. Det er også fint å huske på. Alle kan kjenne det i perioder, og følelser går opp og ned.

Hvis du føler det er vanskelig å finne løsninger på problemene dine, så husk å ta små steg fra akkurat der du er, og også be om hjelp og råd her. Kanskje er det noen rundt deg, familie eller venner eller andre, som er mindre triste enn du er og dermed lettere kan se gode løsninger på hva som kan hjelpe deg.

Jeg legger ved noen artikler også og håper noe av dette kan være til hjelp. Lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no