Jeg strever med vanskelige tanker om kropp og mat. Føler meg ekkel.

Jente, 15

Tilbake når jeg var 12, hadde jeg et veldig vanskelig forhold til mat. Jeg telte kalorier, sultet meg og hoppet over måltid. Dette gikk etter hvert litt bort og jeg begynte å få et mer tilnærmet sunt forhold til mat. For 3 måneder siden fikk jeg en idrettsskade som gjorde at jeg må vente til neste år med å trene, noe jeg synes er utrolig kjipt. Nå kjenner jeg veldig på at jeg begynner å falle litt tilbake til der jeg var før, med dårlig samvittighet for alt jeg spiser. Jeg synes at jeg er tjukk, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Og for hver gang jeg spiser, tenker jeg at det legger seg på kroppen min uten at jeg får trent det vekk. I tillegg til dårlig samvittighet får jeg en trang til å ha kontroll over noe. Jeg føler at det eneste jeg kan ha full kontroll over i livet, er maten jeg putter i meg. Jeg er helt klar over at jeg ikke burde tenke sånn, men det føles helt umulig å ikke gjøre det. Samtidig vil jeg ikke stoppe? Føler meg skikkelig ekkel når jeg spiser.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser det du skriver og vil at du ska snakke med en voksen om hvordan du har det. Du trenger hjelp til å finne ut om du trenger behandling for spiseforstyrrelser.

Jeg har møtt flere ungdommer som har fått det vanskelig igjen med spiseforstyrrede tanker når de har fått treningsstans. Siden du tidligere har slitt med spiseforstyrrede tanker og handlinger er det lett at de kan komme tilbake nå. Du trenger derfor hjelp og støtte til å både spise nok mat og til å snakke om det som er vanskelig.

Du skriver at du vet du ikke skal tenke slik du gjør samtidig som du ikke heller ønsker å stoppe tankene. Dette kalles ambivalens og er veldig normalt å oppleve når man strever med vanskelige tanker om mat og kropp. Man både ønsker og ikke ønsker hjelp for eksempel. Du både vil ha det bedre og vil fortsette som nå. Det er derfor viktig at du får støtte fra voksne så raskt som mulig.

Om du ikke klarer å snakke om dette kan du vise det du har skrevet til UNG. Kan du snakke med foreldrene dine om dette? Ofte kan foreldre være de beste støttepersonene når ungdommen deres strever med vanskelige tanker om mat.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 16.11.2020

Oppdatert: 16.11.2020