Jeg har i flere år slitt med at andre ser på at jeg spiser. Hva er grunnen?

Hei

Det er leit å lese at du så lenge har slitt med å spise med andre.

Jeg kan ikke helt vite hvorfor du har hatt det slik du beskriver, men jeg har møtt flere som har hatt det samme problemet. Noen kan si at de skammer seg over å spise og vil derfor ikke at andre skal se at de spiser. Noen sier at de ikke liker at andre spiser sammen dem siden de er var for smattelyder og lukt. Noen bekymrer seg for at de virker grådig når de spiser. Andre er bekymret for å bli sett på når de spiser. Det kan hende at noen som har det slik sliter med sosial angst eller tvangstanker. Noen sliter med spiseforstyrrelse. Jeg vet ikke om noen av disse beskrivelsene passer for deg og det er ikke sikker du finner et svar på hvorfor. Noen ganger kan det å ikke spise med andre bli en vane slik at frykten for å spise med andre blir selv problemet uten at det egentlig finnes en årsak bak. Siden du har fått det bedre kan du kanskje tenke at det ikke er så farlig å finne årsaken. Det viktigste nå er å fortsette å spise med andre og tenke at frykten for å spise med andre vil gå over når du oftere spiser med andre. 

Når det gjelder å bekjempe angst så er det anbefalt å utsette seg for det man er redd for tilstrekkelig mange ganger, slik at angsten blir mindre og mindre. Om man unngår å gjøre det man er redd for kan angsten bli større. Kanskje kan det være en forklaring som gir mening for deg. 

Jeg anbefaler deg å utfordre deg til å skrive ned alt du er redd for når det gjelder å spise mat sammen andre. Se på den listen og plukk deg ut en vanskelig situasjon som du skal øve på. Når den situasjonen blir bedre så kan du ta en ny ting fra listen. 

Du kan også snakke med fastlegen din om dette og finne ut om du kan henvises til DPS for eksponeringsterapi når det gjelder mat. Om du synes det er vanskelig å beskrive for fastlegen din hva som er problemet kan du vise det du har skrevet til UNG og svaret her. 

Jeg ønsker deg lykke til i å utfordre deg selv og eventuelt søke hjelp. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier