Jeg har begynt å slite med å være i klasserommet.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om frykten din.

Jeg forstår at det er vanskelig å være i klasserommet når hodet blir fylt opp av katastrofetanker som gjør deg redd og trist.

Brudd og kjærlighetssorg gjør vondt og fyller hodet opp med sterke følelser, det er også veldig forståelig at det går ut over konsentrasjonen.

Jeg får inntrykk av at frykten din styrer mer og mer av hverdagen din, iallefall på skolen. Du er jo redd for noe som ikke er en trussel mot deg og oss akkurat nå. Det er derfor en unødvendig frykt som styrer deg.

Det er derfor viktig at du øver deg på å bytte ut katastrofetankene med beroligende, trøstende og vennlige tanker. Hva ville du f.eks. ha sagt til en god venn hvis du skal ta bort frykten?

Det er ingen umiddelbar fare for at Norge skal havne i krig. Det er også veldig sannsynlig at vi aldri havner i krig i hele din levetid. Det er derfor viktig at du ikke "kaster ved på bålet" og øker frykten din med sånne tanker.

Øv på å sitte i klasserommet, selv når frykten kommer. Pust rolig med magen og øv på å skifte fokus fra innover til utover - til det som skjer i klasserommet. (Det er innoverfokuset som ødelegger for deg, for da lytter du altfor godt til hva som skjer i kroppen)

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no