Hva gjør jeg ved panikkanfall i klasserommet?

Jente, 16

Hva gjør jeg ved panikkanfall i klasserommet? Er 3 stk som vet at jeg sliter med det, og noe annet da. Har fått panikkanfall en gang før i klasserommet, men da løp jeg bare ut. Jeg kan ikke gjøre det vær gang. Jeg får det ganske ofte, har bare hatt flaks at det ikke har skjedd i klasserommet alle gangene. Men hva gjør jeg? Klarer ikke å skjule det. Kunne sagt ifra til bv mine men er redd de tror jeg søker oppmerksomhet Ellerno. Vil ikke bry mitt bryderi til dem. Men samtidig så roer det seg alltid når jeg snakker med en av de. De er veldig snille alle sammen, og jeg stoler 100% på de. Kommer ikke til å fortelle noen andre det, er bare de 3 som jeg tørr å fortelle det til, skjer ikke at jeg forteller læreren heller. Det roer seg heller aldri så fort hvis jeg ikke snakker med en av de tre, så hva gjør jeg hvis heg får i klasserommet? Selvom jeg kommer meg ut, er det fortsatt vansklig å puste. Å høre stemmen dems roer meg ned, det hjelper alltid. Men tørr ikke alltid å fortelle dem det

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Mitt råd til deg er å forsøke å være åpen om at du strever med panikkanfall, da er det også lettere for andre å forstå deg og gi deg støtte.

I ditt tilfelle ville jeg også snakket med noen voksne eller en lærer du har, slik at de også er klar over hvordan du har det.

For å kunne håndtere et angstanfall er det viktig at man er klar over hva som skjer og at man "aksepterer" at det kommer og ikke kjemper imot. Hvis man forsøker å unngå det aktivt oppleves det ofte verre og sterkere.

Jeg tror det er viktig at du får snakket med noen voksne om det. Vennene dine er vennene dine og kan gi deg støtte, men det kan nok hende du trenger noen voksne med kunnskap om angst som kan hjelpe deg å håndtere det når det kommer.

Du kan snakke med helsesykepleier, en lærer eller noen andre du stoler på.

Lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 26.12.2020

Oppdatert: 26.12.2020