Hvordan kan jeg fortelle læreren min om panikkanfall?

Jente, 14

Hei, jeg har ikke vært så veldig snill mot alle som jeg skjenner når jeg var liten, og nå får jeg påminnelser om det hele tiden, og jeg blir veldig lei meg av det. Og det verste av alt er at det er som om hjernen min ikke vil at jeg skal huske noe av det, som om den skyver bort alle minnene sånn at jeg selv får det bedre. I hvertfall jeg har også slitt litt med panikk anfall i det siste både hjemme og på skolen, jeg klarer å håndtere det greit hjemme, det er forsatt skummelt men jeg klarer og roe meg ned på en måte. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når det skjer på skolen fordi ingen av lærerene mine vet om det, og jeg har lyst til å fortelle læreren min det men jeg tørr ikke. Og i det siste har jeg også selv skadet meg selv og sånt. Og jeg vil virkelig stoppe med det, men nå klarerer jeg det ikke. Jeg bare lurer på hva jeg skal gjøre i klasserommet når jeg får panikk anfall?, hvordan forteller jeg alt til læreren min?, og hva gjør jeg for å stoppe å skade meg selv?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skal forsøke å gi deg svar på spørsmålene dine i den rekkefølgen du stilte de.

Jeg vet ikke hvordan du håndterer panikkanfallene hjemme, men den beste måten er å øve seg på å ikke gi panikken/ angsten oppmerksomhet, og rette fokus mot det du holder på med/ det som skjer rundt deg. Grunnen til dette er at vi forstår angst som en falsk alarm, den varsler om fare når du egentlig er trygg. Ved å ikke gi den oppmerksomhet så vil det bli mindre av den.
For å fortelle det til læreren din, så vil jeg anbefale deg å først si at du har noe vanskelig du vil fortelle, slik at dere kan finnet tid og sted uten å bli forstyrret. Så er egentlig det beste å si det som det er, at du får panikkanfall på skolen som er vanskelig for deg. Læreren vil sikkert også hjelpe deg i samtalen og stille spørsmål. Hvis det blir for vanskelig å si det, så kan du vise frem spørsmålet du sendte inn til oss i ung.no, det beskrev det veldig bra.
Det er mange som selvskader for å dempe vanskelige tanker og følelser. Når du kjenner trang til å skade deg, så kan du forsøke å gjøre noe annet i stedet. For eksempel gå en rask tur, snakke med en venninne, høre på musikk eller ta kaldt vann i fjeset. Men det viktigste jeg vil anbefale deg er å snakke med noen om hvordan du har det. Da kan du både få hjelp til å få det bedre og hvordan du skal takle vanskelige ting på andre måter enn å selvskade. Det er også lurt å få hjelp med å håndtere angsten, og snakke om opplevelsene dine fra du var liten. Det er viktig å huske på at du var liten, og at det ikke er riktig at du skal plage deg selv med dette resten av livet. Jeg vil anbefale deg å snakke med Helsesykepleier på skolen om dette, i tillegg til å ta det opp med læreren din. Det er også fint hvis du kan si noe om dette til foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på, slik at de kan støtte deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Husk at du fortjener å ha det bra!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 24.8.2024