Opplever seg deprimert. Lurer på hva hun skal gjøre.

Jente, 15

Hei! Jeg er 15 år og tror jeg er deprimert. Jeg går i tiende og har kjæreste, og blir veldig fort sliten av det og mye annet kombinert. Jeg har vært lei meg en god stund nå. Jeg har gått til skolepsykologen, men føler ikke det har hjulpet. Mine foreldre er veldig støttende, men de tror ofte ikke 100% på meg når jeg tar opp seriøse temaer. Min bestevenn sliter med depresjon, og hun er den eneste jeg vil snakke med. Selv om jeg kan fortelle hun og mine foreldre alt jeg føler på så vil jeg bare ikke. Jeg synes det er veldig ubehagelig å snakke om følelser. Jeg stoler 100% på mine foreldre, men det er vanskelig å åpne opp når de ikke tar det helt seriøst. Jeg har tenkt over om jeg burde vurdere å snakke med skolepsykologen igjen om jeg burde bli henvist til BUP, men jeg orker liksom ikke gjøre noe med det. Jeg vil på en måte ikke plassere meg selv under kategorien «moderat deprimert» fordi jeg ikke sliter like mye som mange andre. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg tror du vet selv hva du bør gjøre. Det er å fortsette å snakke med skolepsykologen og at du i samtalene der er åpen og ærlig om alt du sliter med av vonde tanker og følelser. For det er slik du kan få det bedre med deg selv med det du sliter med av depressivitet.

Du og skolepsykologen vil sammen finne ut hva du har behov for videre av hjelp. Det viktigste er ikke hvem du snakker med at du at du snakker med noen. Fortsett å snakk med dine foreldre og med venninnen din, men snakke også med skolepsykologen for du trenger hjelp av noen i helsevesenet når du sliter med depressivitet.

Ja noen sliter nok mer enn deg men det betyr ikke har du ikke har behov for hjelp. Sørg for å få hjelp nå slik at det du sliter med ikke for muligheten til å utvikle seg til det verre for deg.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror vil kunne hjelpe deg. Ønsker deg masse lykke til videre.

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 8.1.2021

Oppdatert: 8.1.2021