Jeg finner meg ikke til rette på nytt sted, og føler meg helt tom.

Hei,

Så fint at du tar kontakt når du har det så vondt inni deg. Du skriver at du strever med selvmordstanker og selvskading. De av oss som selvskader gjør det for å mestre og overleve sterk følelsesmessig smerte. Får du hjelp til å håndtere disse vonde følelsene dine?

Har du noen du kan snakke med som vet hvordan du har det?

Det kan være tøft å oppleve at andre snakker stygt om en, og ikke finne seg til rette på ny plass. Du har heldigvis to veldig gode bestevenninner som stiller opp for deg, det er fint. Da har du erfart at det er godt å ha noen å snakke med om hvordan du har det. Kan du snakke med mamma igjen? Eller kanskje du kan snakke med pappa? Fortelle dem helt ærlig hvordan du føler deg, og at du har det så vondt inni deg. Kanskje det kan hjelpe å vise dem dette spørsmålet og svaret.

Når vi bestemmer oss for å fortelle om selvskading, hemmeligheten vår, er det viktig å fortelle om den til noen du har tillit til og som du kan stole på. Mange barn og unge vil skåne foreldrene sine mot å fortelle om selvskadingen sin. Det kan bli veldig galt. Ofte er det foreldrene som kjenner barna sine aller best, og kan hjelpe på overraskende mange måter. 

Kanskje er det andre du kan snakke med først og som kan hjelpe til med å prate med foreldrene dine. Dette kan for eksempel være en lærer, helsesykepleier, en god venn eller en annen i familien. Helsesykepleier på skolen din eller på Helsestasjon for ungdom (HFU) kan hjelpe deg å sortere de vonde tankene og følelsene dine, og hjelpe deg til finne ut hva du trenger for å hjelpe deg selv. På HFU finnes det også en lege som du kan prate med. Legen kan henvise deg til psykolog hvis du ønsker det.

Det er viktig at du våger å sette ord på hvordan du har det og at du ber om hjelp.

Jeg håper dette har vært hjelpsomt, og du kan lese mer i artiklene jeg har lagt ved.

Ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen Helsesykepleier