Den mentale helsen min har bare gått ned siden i høst..

Hei!

Jeg forstår at du ikke har det bra og at du gjør så godt du kan for å mestre alt det som er vanskelig. Det er ikke alltid vi har det helt klart for oss hva det som gjør at vi strever og da er det fint å si fra til noen.

Vi tenker at selvskading er en måte og uttrykke en slags indre smerte på. Ved å skade seg selv så flyttes fokuset fra noe inni oss til noe konkret som man kan kjenne og som kan gi et lite velbehag og at man får det litt lettere. Imidlertid varer ikke lettelsen så lenge og trangen til å skade seg kommer tilbake. Da er det fort å komme i en sirkel som er vondt å bryte. Men selvskading kan ha en funksjon selv om det kanskje ikke løser det som egentlig er vanskelig på sikt.

Jeg syns du skal oppsøke hjelp og snakke om det du sier til oss. Hva er det som gjør at du selvskader deg? Hvordan føler du deg når du gjør det? Det å sortere i dette kan gi deg informasjon om hva som er vanskelig og strevsomt for deg.

Har du noen rundt deg du kan prate med? Venner, familie eller andre? Jeg vil oppfordre deg til å be om en samtale hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du få hjelp til å forstå hva som gjør at du føler det som du gjør. 

Det er jo krevende tider og mange mister kontakt med sitt vanlige nettverk. Mange kjenner på ensomhet og kanskje savn etter nettverk og vante rutiner. Jeg vet ikke om du har det akkurat slik men det kan være fint å snakke med noen om det. 

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart. 

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier