Hva kan jeg gjøre så jeg slipper å trekke meg unna ved tilnærmelser?

Hei!

Det er så fint at du skrev til oss om dette.

Det ble et langt svar. Kanskje kan du lagre det og lese det flere ganger?

Det du opplever er en vanlig reaksjon etter at en har opplevd overgrep, seksuelle grensekrenkelser eller uønskede seksuelle tilnærmelser.

Du husker hva som skjedde, og kroppen din har en form for "kroppslig hukommelse". Idet noen kommer deg nær, gjør seksuelle tilnærmelser som kyssing, hooking eller kanskje tar på kroppens følsomme område, kan det være at du går i beredskap.

En slik form for beredskap har vi for å beskytte oss selv. Da er det vanlig at en trekker seg unna, selv om en kanskje ikke vil det.

Det er så viktig at du vet at du ikke kunne for det som skjedde! Det er den andres skyld og dens skam og dens ansvar, ikke ditt!

Du skriver ikke noe om du har snakket med en fagperson om det som skjedde for snart to år siden. Uansett om du snakket med noen rett etter det skjedde, eller du ikke har snakket med noen om det, anbefaler jeg at du finner en fagperson å snakke med, som kan noe om dette.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med. Den du snakker med vil forstå hva dette dreier seg om, og kan snakke med deg eller henvise deg til en egnet fagperson.

Da får du mulighet til å sette ord på tanker og følelser du har om det som skjedde. Du vil få gode innspill og spørsmål som kan hjelpe deg videre.

Mens du venter på hjelp kan du kanskje jobbe litt med tankene dine, erkjenne og forstå at du bestemmer over kroppen din, at du vet at det er du som bestemmer hvem som skal få ta på deg, kysse deg og holde rundt deg?

Mens du venter på hjelp og hvis du finner en du liker, kan du kanskje snakke med personen om dette? Du kan si at du jobber med noen intimitets-utfordringer. Når dere blir bedre kjent, kan du vurdere om du vil si hva som skjedde. Hvis den du liker, som også liker deg, vil personen gi deg den tiden du trenger.

Da er det så viktig å ta det sakte, bli sakte kjente med hverandre.

Kanskje kan det å holde hender og etterhvert gi en klem når det føles greit være en ok start?

Derfra er det å stryke på hverandres hender og armer, og etterhvert holde rundt hverandre et lite øyeblikk, deretter holde litt lengre rundt hverandre når det føles greit. Derfra kan klemmen gli over til et kort kyss.

Hvis det er du som tar initiativ, og personen forholder seg rolig, vil du kjenne at du har mer kontroll.

Du skriver ikke noe om du onanerer, har seksualitet med deg selv. Hvis du ikke har det, er dette også en ting du kanskje jobbe med?

Det er noe med å kjenne eierskap og stolthet over kroppen din og vite at du har rett til god seksualitet med deg selv.

Det å lese om seksual-anatomi, kjønnet ditt, finne tilbake til hva som gjør deg kåt og onanere til orgasme er neste steg i denne prosessen.

Det er en del som ikke klarer det alene, men som må ha veiledning gjennom dette, og ta hvert steg veldig sakte.

Hvis noe føles ugreit er det et signal om at du ikke er klar for det enda. Dette gjelder både en fysisk tilnærming til en partner og egen-seksualitet.

Som du ser i svaret mitt, ble det mange "kanskje". Det er viktig at du ikke presser deg selv.

Snakk med en fagperson!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no