Jeg liker ikke å gjøre det samme som foreldrene mine, de blir sure

Hei

Vi mennesker blir født med ulikt temperament og personlighet, og vi er dermed fra starten ulike. Du trives med med å gjøre ting alene, og det er en god egenskap. Du er jo i tillegg også sosial når du gamer med vennene dine, og du går på skole. Så det bør jo absolutt være rom for at du velger selv hva du vil bruke fritiden din på. Jeg tenker at du bør få være sånn du er, og at du får finne ut hvordan du skal være fremover også. Selvsagt må man innimellom bli med på det familien har av planer, som f.eks en felles tur ut eller en aktivitet som andre enn en selv har bestemt. Jeg forstår at foreldrene dine ønsker at du skal ta del i det, og få frisk luft og bevegelse. Men likevel er det viktig at de viser forståelse for at det du liker også er verdifullt. 

Jeg syns foreldrene dine bør få høre fra deg at du opplever at du er forskjellig fra dem. Du kan fortelle dem at du trives med å gjøre ting alene og at du har det bra sånn. Det er rett og slett viktig at de forstår at dere er ulike og at du har det bra på andre måter enn dem. 

Men hvordan fortelle det uten at de blir sure og kjefter? Jeg kan tenke meg at foreldrene dine begynner å kommentere på det at du er mye inne på et tidspunkt de allerede har blitt i et dårlig humør over det. Og så blir du kanskje såra og sur tilbake fordi de kjefter. I en sånn situasjon er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre. Det er akkurat som at jo surere man blir, jo dårligere hører man hva den andre sier. Så, kan du istedenfor forsøke å snakke med foreldrene dine utenom en slik situasjon? Altså når dere er venner og det er rolig? For ingen krangler jo hele tiden. I denne artikkelen får du mange gode tips til hvordan du kan snakke med dem og hva du kan si.

Det foreldrene dine gjorde og synes var fint da de var ungdommer vil være annerledes for deg. Ungdommer i dag er ikke helt like som ungdommene da foreldrene dine var unge. Det er flere i dag som er mer hjemme, som liker gaming. Dette har kommet frem gjennom blant annet forskning på ungdom.

Det å møte andre og være sosial må være noe du gjør fordi du har lyst til det selv. 

Jeg anbefaler deg å fortsette å være som du ønsker selv. Og de gangene foreldrene dine kjefter eller blir sur på deg for at du er annerledes enn dem, så kan du også tenke gjennom hva venner eller andre utenfor familien liker ved deg. Kanskje har du noen rundt deg som er mer lik som deg, og forstår deg. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg om det å føle seg annerledes enn familien sin. Hvis du leser dem tror jeg du vil få flere innspill og tips du kan bruke. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten