Storebroren min har cerebral parese. Jeg synes det er vanskelig:(

Jente, 16

Hei. Er ei jente på 16 år og har en bror på 23 år som har en hjerneskade og cerebral parese som gjør at han ikke forstår noe som helst (Føles sånn), «klarer» ikke vaske hendene eller sprite dem nå i disse tider ,han forstår det rett og slett ikke uansett hvor mye vi sier til han hvor viktig dette er! Han tar også på veldig mye som er i butikkene som han ikke engang skal ha! Han kan også finne på å snakke til ukjente folk og stå helt oppi ansiktet på dem, det skjedde da vi gikk sammen i matbutikken i går noe som var utrolig ekkelt da jeg så han mannen han snakka til ikke likte det og prøvde rygge unna. Jeg syns det er flaut med han til tider siden han ikke forstår hvordan man skal oppføre seg :( Har også følt han alltid har blitt prioritert høyest av foreldrene mine i forhold til meg også men jeg kan skjønne det samtidig :( vet ikke hvorfor jeg skriver dette men syns det er vanskelig med en bror som er sånn :( Og hvorfor får han ikke korona vaksine når han egentlig er «syk»? :(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg skjønner veldig godt at dette er vanskelig for deg. En del av deg er sikkert veldig glad i broren din, og en del av deg synes dette er urettferdig og du skulle ønske han var normal. Jeg tror mange søsken til barn med spesielle behov kjenner seg igjen i følelsene du beskriver. Det er helt normalt. Du er på ingen måte et dårlig menneske om du tenker negative tanker om broren din inne i mellom.

Det er lov å føle at det kan være flaut å gå på butikken. Men når det er sagt, så bør andre kunder vise han og deg respekt og forståelse. Man ser jo på broren din at han ikke kan noe for at han ikke skjønner alle smittevernregler. Hvis dere møter på frekke kunder, så sier det mer om dem enn om broren din.

Jeg skjønner at du kan føle det som at foreldrene dine prioriterer broren din. Og kanskje gjør de det også, fordi de tenker at han klarer seg ikke uten dem i like stor grad som du gjør. Jeg tror likevel foreldrene dine er like glad i deg. Kan du snakke med dem om hvordan du har det? Tenker det blir vanskelig for deg å gå med disse vonde tankene og følelsene alene.

Kanskje du kan snakke med helsesykepleier på skolen din. Hvis du ønsker det, så kan helsesykepleier hjelpe deg med å formidle hvordan du egentlig har det til foreldrene dine. Du har også krav på støtte og kjærlighet:) Helsesykepleier vet i tillegg hvilke tilbud som finnes i din kommune. Noen steder har man tilbud om såkalte søskengrupper. Det kunne kanskje vært ok for deg å få snakket med noen andre ungdommer i samme situasjon?

I forhold til koronavaksine, så vil jeg jo tro at broren din er i en såkalt risikogruppe og sånn sett skal prioriteres. Sjekk hjemmesiden til kommunen din, ift. hvor langt man har kommet med vaksineringen der dere bor.

Selv om du kanskje ikke føler det sånn akkurat nå, så er jeg sikker på at du senere er glad for at broren din er som han er. For det å vokse opp med en bror med en diagnose har gjort deg til den du er. Ønsker deg alt godt:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 27.2.2021

Oppdatert: 27.2.2021