Er mye alene og har det vanskelig både hjemme og på skolen.

Hei jente 13 år

Det du går igjennom nå er kjempetøft, både på skolen og hjemme. Takk for at du skriver til oss og jeg er enig med deg at det er viktig å "få ut" litt av de tankene og følelsene som du går og bærer på. Det er altfor tungt å gå å bære på de alene!

Det er tydelig at vennene dine på skolen merker at det har skjedd noe med deg, men de vet jo ikke hva det er. Når man ikke vet, er det lett å tolke ting i hytt og pine. Kan du vurdere å fortelle de på skolen om hva som skjer hjemme hos deg, at det gjør deg sårbar og trist å ikke vite hva som skjer med foreldrene dine. Kanskje noen kan kjenne seg igjen i hva du opplever.

Det å vise sårbarhet, åpne opp litt og fortelle litt mer om deg selv og hva som skjer i livet ditt, vil ofte skape tettere bånd til andre. Og det tror jeg du savner, å ha venner som vet litt mer om deg og som du vet litt mer om. Ekte vennskap kommer ofte fra det å vise sårbarhet - vise hvem du er.

Start gjerne med å vise ekte nysgjerrighet og interesse for hvordan de har det, ta initiativ. Vi liker alle at noen er interessert i oss. Etterhvert kan du både gi og ta i vennskapet, men det må ofte starte med at du gir det du vil at andre skal gi til deg (å bli sett og forstått).

Jeg vil også sterkt anbefale deg å fortelle dine foreldre hva det faktisk gjør med deg å høre at de hele tiden diskuterer. At du blir usikker, trist og lei deg, og kanskje går med en redsel inni deg for at de skal skilles. Dette er det viktig at de vet.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen du stoler på om hvordan du har det, du bærer på altfor mye alene akkurat nå. Du trenger støtte og at noen ser og forstår deg. Kan du f.eks. ta kontakt med helsesykepleier på skolen?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper du kan ha nytte av.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no