Jeg tror jeg har trikotillomani og angst.

Hei

Du skriver at du tror du kan ha trikotillomani og at du synes det er flaut og det stresser deg. Det plager deg en del nå og jeg synes det er bra at du ønsker å finne mer ut av det her og hva som kan hjelpe deg. 

Trikotillomani er at man kjenner en impuls til å nappe ut hår og som gjør at man kan få hårløse flekker på kroppen og på hodet. Denne impulsen er ikke knyttet til en annen sykdom. De som strever med trikotillomani kan nappe hår fra hodebunnen, eller andre steder på kroppen, som øyebryn og kjønnshår. Trangen til å nappe hår kan være sterkere i perioder, så noen kan oppleve perioder uten trang og at det blir verre i perioder.  Mange kan merke økt spenning før de napper og en lettelse i etterkant. 

Det er nok flere som strever med trikotillomani enn mange tror, og det gjør at en kan føle en del skam og kjenne seg veldig alene. Jeg tror mange ikke søker hjelp av den grunn. 

Det kan være lurt å snakke med noen for å finne mer ut av om det er trikotillomani du strever med og hva som kan være til hjelp for deg. Først og fremst bør du snakke med foreldrene dine og fortelle litt om hvordan du har det og om nappingen. De kan støtte deg og hjelpe deg med å søke videre hjelp hos eksempelvis fastlegen eller ved Psykisk helsetjeneste i kommunen. 

Hvis du ønsker å begynne litt med kartleggingen på egen hånd, så kan du begynne med å kartlegge når hårnappingen skjer. Er det i spesielle situasjoner eller i spesielle tider? Hva skjer forut for at det skjer, og er det ting i livet ditt som kan påvirke det, for eksempel stress eller uro? Bruk gjerne litt tid og skriv ned og registrer det du finner ut. Etter hvert, når du har funnet mer ut av dette, kan du forsøke å finne og øve på en annen adferd når du kjenner trangen til å nappe, for eksempel å knytte neven eller ta tak i noe. Øv gjerne på dette og vær litt tålmodig, det kan ta litt tid før man merker endring. Det er fint hvis du kan dele dette med noen, for eksempel foreldrene dine, slik at du kan få litt hjelp og støtte. Da kan de som er rundt deg støtte deg, minne deg på det og fortelle om framgangen de merker.

Jeg legger ved noen artikler under som har tips om hvordan man kan jobbe litt med tanker og følelser, kanskje er det noe der som også kan være til hjelp for deg. 

Husk at du ikke er alene om det du strever med. Stå på videre, søk gjerne hjelp hvis du ønsker det og ta godt vare på deg selv. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen