Klarer ikke slutte å grine

Hei

Det er vanskelig å svare deg fordi du skriver så lite. Hvis mamman din døde for kort tid siden så er det helt naturlig at du gråter mye. Det er slik sorg er. Da er det godt å dele sorgen med andre i familien eller om du ikke har noen andre du synes det er godt å snakke med, snakke med en utenom familien som du stoler på.

Selv om det har gått noen uker så er det ikke uvanlig at det er mye tårer da også, men om det har gått flere måneder og du gråter mye hver dag så er det grunn til å søke hjelp. Da er helsesykepleier eller den fastlegen som du har den som du kan søke råd hos. Under skal jeg skrive noen råd som kan gjøre at du tar mer kontroll med tårene, men jeg synes det er best at du har noen du snakker med som kan spørre deg om ting som gjør at rådene blir mest mulig presise. Det kan f.eks. være om hvordan dødsfallet skjedde, for om du plages av minner som stadig kommer inn og er plagsomme i tankene, så er det viktig å gjøre noe med.  

Her er noen råd til deg: Husk at ofte kommer den vanskeligste perioden etter et dødsfall noen måneder etter at det har skjedd. Dette fordi sjokket beskytter til å begynne med, men så avtar det og virkeligheten presser seg mer på. Da kommer savn og lengsel ofte med full tyngde. Noen måneder i sorg er kort tid, og jeg tror du skal være forberedt på at hele det første året blir tungt.

Så er det viktig at du sier til deg selv at din mor ville ønsket over alt i verden at det skulle gå bra med deg. Det betyr at om du tar pauser fra sorgen og gjør kjekke ting så har du ingen grunn til dårlig samvittighet og kanskje kan du høre hennes stemme i øret som sier at det er viktig at du har det så godt som mulig. Jeg har snakket mye med de som vet at de skal dø og de er svært opptatt av at det skal gå bra med de som lever.

Når følelsene blir for sterke, kan du distrahere deg ved å gjøre andre ting, se noe på TV eller på telefonen din, slik at tankene ikke hele tiden kretser om din mor. Under har jeg skrevet om en metode som du kan nytte for å styre tankene eller savnet bedre. Med denne metoden kan du sette av en fast tid til å tenke på henne, og ellers utsette tankene til denne tiden. Det krever at du trener på metoden og det er viktig at du også bruker tid til å gå nær henne i tankene i den 'mammatiden' som du lager plass til. Her er metoden:

Du kan sette av en fast tid til tankene dine hver dag til du har fått kontroll med dem. Først setter du av 10 til 15 minutter hver dag (etter hvert mindre) til å tenke på de tankene som ellers kommer mye. Sett av denne tiden sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden, senest 2 timer før du legger deg. I denne tiden kan du tenke så mye du vil, men du er ikke nødt til å gjøre dette om du ikke vil eller får det til. Når tankene kommer utenom denne tiden skal du bare legge merke til at de kommer, men ikke gå inn i dem. Bare legg merke til hva tankene går ut på og si til deg selv at du skal ikke tenke på dette nå, men skal tenke på dette senere i tanketiden din. Så lar du bare tankene gradvis forsvinne av seg selv. Ikke bli irritert om de kommer opp igjen, bare gjenta at dette skal du ta i tiden du har satt av til å tenke. Om du gjør dette hver gang tankene kommer vil det til slutt bli en automatisk tanke og tanken stoppes før du blir oppmerksom på den.

Husk at sorg tar tid, men at tiden er en venn. Gradvis blir sorgen lettere. Det kan skje nesten uten at du merker det. Du bare legger merke til lengre tid kan gå mellom hver gang tankene vender tilbake til at hun er borte.

Håper at dette er til hjelp, men om du skriver inn igjen så fortell litt mer om hvordan du mistet mamma (hva hun døde av) og hvor lenge det er siden.

Med vennlig hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no