Sliter med mat og stresser med skole.

Hei

Vi er to som svarer på dine spørsmål, først familieterapeut og så helsesykepleier.

Det er leit å lese at du har fått det så vanskelig. Jeg blir bekymret for deg når det gjelder det lave matinntaket ditt og at du kaster opp.

Her du tenkt på at du kanskje holder på å utvikle en spiseforstyrrelse? Du spiser altfor lite mat og trenger hjelp til å spise mere mat og til ikke å kaste opp. Vi i ung.no kan ikke stille diagnoser siden vi ikke treffer dere som skriver til oss. Det er derfor viktig at du får hjelp fra for eksempel fastlegen din. Fastlegen kan vurdere om du trenger behandling for spiseforstyrrelse. 

Selv om det er vanskelig å prate med foreldrene dine så anbefaler jeg deg å si at du strever med mat. De kan bli med deg til fastlegen. Om du synes det er vanskelig å fortelle om dette kan du vise det du har skrevet til ung.no. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Hei

Jeg kan forstå at du stresser mye med skole og ellers i hverdagen. Du bruker MYE tid på trening og hvis du har masse innlevering og lekser i tillegg kan det ikke være så mye tid igjen til andre ting.

Tenker at du må sette opp en liste over hva du prioriterer, hva er viktigst for deg. Det er fint å holde seg i form og være aktiv, men slik som du trener nå er det slettes ikke bra for kroppen din. I tillegg til ditt kaloriinntak, kan det faktisk skade kroppen din. Hvis du fortsetter slik som du gjør nå, vil din normale pubertetsutvikling stoppe opp, blant annet med at mensen uteblir.

Hvis du lager deg en ukesplan med alle dagers gjøremål, så vil du se at du har for mye å gjøre. Det er ikke rart at du er sliten og ikke har energi til noe annet. Kroppen din får altfor lite næring, og da blir en slapp og uten ork til noe. Dette kan faktisk fortsette! 

På din ukesplan, er du nødt til å stryke ut noen gjøremål, for dagene er ikke lange nok til alt du gjør. Du sier at du ikke er med venner mer, men det er faktisk noe av det viktigste du kan gjøre for å få gnisten og energien i livet ditt. For å yte bra er det viktig med sosialt møtepunkter, for det gir et pust i hverdagen og glede. Hvis du kjenner at du ikke har ork til dette eller ønsker det, er det enda viktigere at du presser deg selv til å møte dine venner. 

Du sier at helsesykepleier ikke er bra, men kan du gi henne en sjanse til? Vis henne ditt innlegg her og svaret vårt, og jeg er sikker på at hun kan være med å sette opp en plan og hjelpe deg å prioritere din uke. Du kan også kontakte din fastlege med hjelp i forhold til dine spisevaner og følelser for tiden.

Foreldre kan være en god støtte for deg, hvis du bare gir dem en mulighet. Synes du skal fortelle dem om hvordan du har det, og de kan hjelpe deg med måltider og at du ikke trener for mye. Lag en avtale med de. Det er godt at noen vet hvordan du har det og kan være en støtte for deg. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem, kan du kanskje skrive det ned på et ark?

Be om hjelp, for det finnes!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no